Lillian Sonning var journalist i ukepressen og forfatter av lettere underholdningsromaner. Etter at hun gikk av med pensjon, oversatte hun bøker for sin gamle arbeidsgiver, A.S. Hjemmet.
Lillian Wildenvey, som var Sonnings pikenavn, var datter av den unge dikteren Herman Wildenvey og hans venninne Marie Andersen. Hun ble ikke «bortadoptert», som det feilaktig opplyses flere steder, men tvert imot lyst i kull og kjønn og satt bort til gode pleieforeldre i Kristiania.
Lillian tok artium på Hegdehaugen skole i 1929. Hun var også innom et sekretærkurs på Treiders handelsskole. Hun forsørget seg selv med jobb i bokhandel før hun ca. 1930 ble ansatt i ukebladet Hjemmet, der Wildenveys venn Nils Lie var redaktør. Lillian Wildenvey ble i redaksjonen i mange år. Fra 1953 til 1965 var hun redaktør for bladet Alt for damene, som også var eid av A.S. Hjemmet.
Etter at hun i 1936 giftet seg med medisineren Arild Sonning, brukte Lillian Sonning ektemannens etternavn som forfatter og oversetter så vel som i det borgerlige liv.
Lillian Sonning utga tre romaner i den lettere underholdningssjanger i tidsrommet 1942–46. Den siste av dem, Roser til Monica (Gunnar Helstads forlag, 1946), ble filmatisert. Hun skrev også to barnebøker og en rekke noveller og artikler i ukebladene hun var knyttet til.
Etter oppnådd pensjonsalder innledet hun en kortvarig oversetterkarriere. Hele produksjonen består av to voksenromaner og én stor, klassisk barnebok, alle utgitt på Hjemmets bokforlag (nå Egmont publishing). Som oversetter arbeidet hun altså på oppdrag fra sin tidligere arbeidsgiver.
Marie de Jourlet: Kampen om Windhaven (Hjemmet 1981; originalens tittel Return to Windhaven) ser ut til å være den eneste utgivelsen på norsk av den ellers svært omfangsrike og bestselgende Windhaven-serien. Forfatternavnet er psevdonym for den uhyre produktive amerikanske forfatteren Paul Little (1915–1987).
Joy Fielding (egentlig navn: Joy Tepperman, f. 1945 i Canada) er en annen bestselgende og produktiv forfatter. Hennes roman Kiss Mommy Goodbye ble oversatt av Lillian Sonning under tittelen Dragkampen (Hjemmets bokforlag 1982, 1988) og nyutgitt i samme versjon under tittelen Falsk trygghet (Cappelen Damm, 2012).
Kaptein Marryats klassiske fortelling fra borgerkrigstiden i England, The Children of the New Forest fra 1847, har vært utgitt på norsk i mange forskjellige versjoner mellom 1928 (oversetter Per Wigholm, Nasjonalforlaget) og 2015 (Marianne Uthaug, Transit forlag). Frederick Marryat (1792–1848) var en mangfoldig offiser, oppfinner og forfatter. Barna i Nyskogen regnes for å være verdens første historiske roman for barn. Lillian Sonnings oversettelse kom på Hjemmets bokforlag i 1982. Det dreier seg om en betydelig forkortet versjon (167 sider, sammenlignet med Uthaugs versjon på 338 sider).
Gervin, Ernst (1971). A.S. Hjemmet 60 år. Oslo: Hjemmet forlag.
Hald, Odd Heide (1993). Norsk filmbibliografi. Oslo: Norges forskningsråd.
Juul Møller, Tryggve (red.) (1954). Studentene fra 1929. Oslo.
Sonning Wildenvey, Lillian (1990). Herman Wildenvey – min far og venn. Oslo: Gyldendal.