Frederik Moltke Bugge, 1806–1853

Foto: Trondheims byarkiv

Frederik Moltke Bugge oversatte bare to bøker: de tre første sangene av Homers Iliade og Friedrich Arendts Konfirmationsgave. Den førstnevnte av de to oversettelsene er unnselig, men førte likevel til Norges første språkdebatt og framskyndet antakelig Bugges død.

Bugge var født i Trondheim, faren var biskop Peter Olivarius Bugge. Frederik var elev ved Throndhjem Kathedralskole før han dro til Christiania og studerte klassisk filologi med glimrende resultater. Etter å ha avlagt filologisk embetseksamen 1829 reiste han hjem til Trondheim og var lærer, siden rektor ved katedralskolen. Etter hvert la han til seg et notorisk alkoholproblem og i 1851 ble han tvunget til å søke avskjed etter å ha vært beruset i skoletimene og ha sunget høyt i Trondheims gater. Han flyttet til Bergen med sin kone Anne Marie (født Magelsen) og deres ni barn. De siste par årene livnærte han seg som privatlærer og oversetter.

Bugge var en engasjert skolemann og kom med flere innspill til tidens skoledebatt, blant annet vektla han de klassiske språkenes og den antikke kulturens betydning. Han ga ut skrifter som skulle hjelpe skoleelever å lese greske tekster: rikt kommenterte utgaver av Sofokles’ tragedie Filoktetes og Platons Kriton. I 1834 ga han dessuten ut heftet Det Latinske Sprogs Kjønsregler satte paa Riim, der han har laget lett memorerbare vers for genus-reglene i det latinske substantivssystemet: «Mænd, Folk og Floder, Maaneder samt Vinde/som Mascula Du stædse skal besinde.» Bugge arbeidet med andre ord for å gi norsk ungdom tilgang til og forståelse av klassikerne lenge før han satte i gang å oversette.

Fra 1838 til 1851 var Bugge preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, og i denne stillingen sørget han for understøttelse til Ivar Aasens språkforskningsprosjekter. Han var også politisk aktiv i 1840-årene, medlem av formannskapet i Trondheim fra 1843 og ordfører fra 1845.

Allerede i 1839 begynte han å oversette Iliaden, men utgivelsen kom først i 1851 og da bare av de tre første sangene. Iliaden-oversettelsen var del av et radikalt språkpolitisk prosjekt der han ville innlemme norske dialekt-ord og ord med «oldnorske» røtter i de homeriske diktet.

Bugges oversettelse vakte stor forargelse i dansk-vennlige kretser, noe som også tok form av personangrep på Bugge. Den språkpolitiske debatten mellom Bugge og blant annet den konservative Frederik Ludvig Vibe, er blitt stående som en merkestein i norsk historie. Foranledningen, Bugges oversettelse av Iliadens tre første sanger, er derimot blitt glemt. Den har imidlertid kvaliteter langt utover innlemmelsen av særnorske ord. Den åpner slik: «Harmen, Gudinde, besyng, som Peleiaden Achilleus/greb, den fæle, som volded Achaierne tusende Sorger.»

Foto: Norsk Allkunnebok

Bugges andre oversettelse var den oppbyggelige Konfirmationsgaven av den tyske presten Friedrich Arndt. Boka var kommet ut i 1851 og oversettelsen ble utgitt i Bergen i 1853, altså etter Bugges død. Boka er henvendt til «Piger! Ynglinge!» og skal veilede unge mennesker til et fromt og gudfryktig liv gjennom dagene, ukene, året og livet. Også her viser Bugge seg som en bevisst oversetter som legger inn saksopplysninger om forskjellen mellom tyske og norske forhold, som gjengir eksisterende salmer der det fins, men som også gjendikter, for eksempel dette bordverset: «Hvo uden Bøn til Bordet gaaer/Og uden Bøn fra det opstaaer/Han Kvæget er og Æsler liig/Har ingen Deel i Himmerig.»

Da Bugge døde sto det i den anonyme nekrologen i Bergens Stiftsavis om Iliade-oversettelsen at den var «et Værk, der røbede hans store Indsigt og mangfoldige Kundskaber, om end Planen, et Forsøg til optagelse af gammelnorske Ord, af Mange blev dadlet som mindre passende, og af hvilken der udspandt sig en Række af Avisskriverier i hvilke Bugge maatte døie Meget, og som vistnok bidrog til at give hans sensible, fyrige Aand et Knæk, der i Forening med hans i den sidste Tid sygelige Legemstilstand fremskyndede hans Død.» (25. juni 1853)

Christine Amadou

Referanser

Anonym nekrolog, Bergens Stiftsavis, 25. juni 1853.

Bugge, Frederik Moltke (1834). Det Latinske Sprogs Kjønsregler satte paa Riim. Throndhjem: T. A. Høeg.

Djupedal, Reidar (1969). «Ein vendekveik i norsk målstrid. Frå ordskiftet i 1852». Arkiv för nordisk filologi, nr. 84.

Halvorsen, Jens Braage (1885). Norsk Forfatter-Lexicon 1814–1880, bd. 2, s.v. Bugge, Fredrik Moltke. Kristiania: Den norske forlagsforening.

Hoel, Oddmund Løkensgard (1996). Nasjonalisme i norsk målstrid 1848–1865. Oslo: Kult Skriftserie, nr. 51.

Smit, Emil (1925). «Frederik Moltke Bugge». Norsk Biografisk Leksikon, bd. 2.

Øverås, Asbjørn (1950). Ivar Aasen og Frederik Moltke Bugge – Det Kgl. Norske Videnskabers Selskab. Oslo: Aschehoug & co.

Bibliografi