Foto: Wikimedia commons

Jacob Jorstad var jurist og diplomat. Han utga flere oversettelser fra latin til norsk, alle om romersk juss.

Jorstad var sønn av Thorstein Jorstad (1860–1947) og Elise Hvinden (1865–1945). Han giftet seg med Kirsten Preus Dietrichson i 1928.

Utdannelse og yrkesliv
Jorstad tok graden candidatus juris (cand.jur.) i 1918, og arbeidet fra 1919 i utenrikstjenesten. Han ble utnevnt til byråsjef i Utenriksdepartementet i 1928. Mellom 1931 og 1940 fungerte han som justissekretær ved Den faste domstol for mellomfolkelig rettspleie i Haag. I 1942 ble han utnevnt til konsul ved generalkonsulatet i New York, og i 1951 ble han beordret til midlertidig å bestyre ambassaden i Moskva. I 1952 ble han i statsråd utnevnt til sendemann i Haag.

Oversettelser
Utvalg av romerske rettskilder: arveretten er, som tittelen antyder, en oversettelse av ulike tekster som omhandler den romerske arveretten. Boken ble utgitt i 1916, med et andre opplag i 1924.

I bokens forord, datert november 1916, peker Jorstad på at man i en anmeldelse av Holger Federspiels tidligere utgivelse Romerske retskilder (1907), kan lese at denne «Samlingen i en vis retning lider af en betydelig Ufulstændighed»[1], og at det da særlig er den romerske arveretten og familieretten det siktes til. Jorstad oppgir dette som bakgrunn for sin egen oversettelse, som tilsynelatende skal utfylle Federspiels bok. Videre skriver han at han har hatt studentenes behov for øyet, og at han derfor har inkludert i oversettelsen de kildestedene som er sitert av professor Marcus Pløen Ingstad i hans Forelæsninger over Den romerske arveret (først utgitt i 1904). Ingstad var jurist og professor i romerrett ved Universitetet i Kristiania fra 1870 til 1918.

I boken finnes utdrag fra de romerske juristene Ulpian (ca. 170–223 e.Kr.) og Gaius (100-tallet e.Kr.), samt keiser Justinians lover. Justinian (482–565 e.Kr.) var keiser i Bysants (Det østromerske riket) fra 527 til 565 e.Kr. Ulpian, eller Domitius Ulpianus, var keiserlig rådgiver og en betydningsfull romersk jurist. Hans arbeider dekker sivilrett, strafferett og offentlig rett. Gaius var en romersk jurist eller rettslærd som levde på 100-tallet e.Kr. Hans mest kjente verk var Institusjoner (Institutiones), en oversikt over romersk privatrett bestående av fire bøker.

Keiser Justinian er blant annet kjent for lovboken Corpus juris civilis, som var en samling og revisjon av romersk rett, og som han ga som lov i Bysants årene 529–534. Verket har hatt stor innflytelse på det vestlige rettssystemet. Samlingen besto i utgangspunktet av delene Codex Justinianus, Institusjoner og Digestene. Codex var en lovsamling på tolv bøker som bygget på samling av tidligere keiserlige lover og forordninger, og som trådte i kraft som lov for Bysants fra år 529. Digestene var en samling og et sammendrag av skriftene til klassiske romerske jurister, og trådte i kraft som lov i 533. Institusjoner var ment som en lærebok i juss.

Delen av Justinians Corpus juris civilis som også heter Institusjoner, er skrevet på grunnlag av Gaius’ bok med samme tittel. Likedan er Ulpian hyppig sitert i verket, og om lag 40 % av Digestene består av sitater av Ulpian. Inkludert i Jorstads utvalg er det kjente uttrykket «ingen kan overdra til en annen større rett enn han selv har», som tilskrives Ulpian. Hele Corpus juris civilis trådte i kraft som lov i 534. Nye lover som kom til etter dette, og frem til Justinians død i 565, kalles Novellene.

Jorstads oversettelse inneholder utdrag fra alle de tre delene av Corpus juris civilis i tillegg til de senere lovene, samt utdrag av både Ulpian og Gaius, som Justinians lover i stor grad bygger på.

Gaius Institusjoner
Jorstads fulle oversettelse av Gaius’ Institusjoner ble først gitt ut på O. Christiansens boktrykkeri i 1927. Noen paragrafer fra bok to og tre var også blitt oversatt i forbindelse med utgivelsen av Utvalg av romerske rettskilder: arveretten.

I forordet, datert november 1927, kan man lese at Jorstad i all hovedsak har basert sin oversettelse på Krüger og Studemunds utgave av den latinske teksten fra 1912, samt konferert et knippe andre tekstutgaver ved siden av. Sammenlignet med tidligere følger Jorstad i denne utgivelsen i større grad konvensjoner fra vitenskapelig tekstkritikk, med bruk av tegn og symboler som viser til håndskriftoverlevering. Han gjør rede for dette i forordet. Større lakuner, altså manglede tekst i den latinske overleverte teksten, er gjengitt med prikker i den norske oversettelsen, der hvor det ikke har vært mulig å restituere teksten med tilstrekkelig sikkerhet. Der hvor lakuner er fylt ut ved hjelp av andre romerske kilder eller ved sannsynlige lesemåter, såkalte konjekturer, er dette angitt eller markert ved hjelp av klammer i oversettelsen.[2]

Oversettelsen ble utgitt på nytt i 1959 på Universitetsforlaget. I forordet kan vi lese at papyrusfunn i 1927 og 1933 inneholdt tekster som gjorde at noen av lakunene i Gaius’ latinske tekst har kunnet fylles ut. De nye tekstpartiene som er tatt inn i teksten er i denne utgaven oversatt av forskningsstipendiat Vegard Skånland.[3]

Ulpians regler
Jorstads oversettelse av Ulpians Regler ble gitt ut på O. Christiansens boktrykkeri i 1930. Som det kommer frem av forordet, har Jorstad her oversatt «det utdrag av Ulpians Regler (liber singularis regularum) som er bevart i det Vatikanske manuskript».[4] Han har i hovedsak fulgt Seckel og Küblers utgave av den latinske teksten fra 1908. Det «Vatikanske manuskript» er det såkalte Reg.Lat. 1128, som i dag er digitalisert og tilgjengelig på nett.[5]

Jorstads oversettelser av romerske rettskilder må ha vært nyttige, ikke minst fra et studentperspektiv, da han tilsynelatende har tatt utgangspunkt i et behov for norske oversettelser av sentrale pensumtekster. Gjennom hans oversettergjerning fikk man tilgang til flere sentrale verk innenfor romersk juss på norsk.

Iris Aasen Brecke