Portrett fra Brudeferden i Hardanger

"[T]ante Lise har et veldig kjekt arbeid som hun gjør hjemme, sånn at hun ikke behøver å gå hjemmefra og la meg være alene. Arbeidet hennes, det er noe som hun kaller oversettelse. Det betyr at hun leser store bøker på fremmede språk, og så setter hun seg ned og skriver det som står i bøkene, men hun skriver det på norsk, sånn at du kan lese og forstå det.

I timevis sitter tante Lise ved skrivemaskinen og klaprer, og så blar hun i den boka som ligger ved siden av henne, av og til stanser hun med skrivingen og studerer med rynkete bryn, og kanskje henter hun en annen bok fra bokhylla og leser i den. Den boka heter leksikon.[1]"

Den som her forteller oss hvordan en oversetter jobber, er ingen ringere enn apekatten Bussi, hovedpersonen og fortelleren i Annik Saxegaards barnebok med samme navn. Saxegaards litterære produksjon forholder seg til oversettelse på flere måter. Ikke bare oversatte Saxegaard selv tre bokserier for barn og ungdom, samt sakprosa og skjønnlitteratur for voksne, mange av barne- og ungdomsbøkene hun er mest kjent for, ble dessuten oversatt til andre språk. Flere av disse tematiserer flerspråklighet og oversettelse.