Stikkordarkiv: Heede Elevine

Elevine (Randea) Heede, 1820–1883

Portrett fra jubileumshefte om Arendal metodistmenighet, utgitt 1993

Elevine Heede er, sammen med Lina Sandell, kanskje den viktigste kvinnelige bidragsyteren til norsk/nordisk salmesang i det 19. århundre. Med sine mer enn 200 oversettelser av salmer og andre kristne sanger, bidro hun sterkt til å gjøre salmetekster av engelske og amerikanske salmediktere kjent for norske kristne. I tillegg oversatte hun både teologiske skrifter og kjente barnefortellinger fra engelsk til norsk. Barnefortellingene sørget hun først for å gi ut i bok- eller hefteform, og så igjen da hun ble redaktør for Metodistkirkens barneblad.

Familiebakgrunn
Elevine Randea Heede ble født i Arendal 15. september 1820. Hun var nummer to i en søskenflokk på tre, og eneste datter. De tre barna vokste opp i en staselig trevilla i det som nå heter Iuellskleiv eller Juellskleiv i Arendal. Huset er revet, men bilder som finnes av det viser det man må kunne kalle trygg velstand. Her var det sannsynligvis både hushjelp og kjøkkenstab.

Det er ikke urimelig å tenke seg at Elevine var den i søskenflokken med de beste «boklige» evnene. Som eneste datter har hun trolig vært mest henvist til å leke, lese og reflektere på egen hånd, og forberede seg på en framtid som hustru og mor i et hjem som ville minne om det hun vokste opp i. Pianospill har også vært en del av denne oppveksten. Som voksen skulle hun selv undervise i musikk, og skulle også selv lage melodier, blant annet til den mest kjente av hennes egne tekster.

Framtiden for de to brødrene var trolig bestemt på forhånd. De utdannet seg i urmakerfaget, som sin far. Da Elevine var midt i 20-årene døde først hennes far i 1844, moren i 1845 og den eldste broren i 1846. Dermed ble hun, sammen med den yngre broren, boende i den relativt store urmakervillaen. Verken hun eller brødrene giftet seg.

Utdannelse
Etter å ha fullført skolegangen og stått til konfirmasjon i 1835, la Elevine ut på det man må kunne kalle en dannelsesreise, først til England, senere til Frankrike. Hvor langvarig den har vært, vites ikke, men det kan ha vært snakk om flere år. Oppholdene i utlandet handlet først og fremst om å lære språk.

I Frankrike bodde hun hos en engelsk familie som tilhørte den «wesleyanske» kristendomsretningen; det man i dag kjenner som metodismen. Dette førte til en religiøs opplevelse og erfaring som fikk betydning for resten av hennes liv. Hun identifiserte seg senere alltid med metodistenes tro og fromhetsidealer. Imidlertid fantes det ikke noen metodistkirke i Norge da hun flyttet tilbake til hjemlandet, og hun meldte seg først inn i Metodistkirken mange år senere.

Lærer
Hjemme i Arendal underviste Elevine Heede i språk og musikk, dels som privatlærer, dels ved at hun knyttet seg til det private Elieger’s Pigeinstitut. Lovverket den gang forbød «dissentere», det vil si personer som ikke var medlemmer i Den norske kirke, å undervise i skolen, eller ha offentlige stillinger. Dette var årsaken til at Elevine Heede ikke meldte seg inn da Metodistkirken faktisk fikk en menighet i Arendal i 1868. Men i 1874 ble hun bedt om å begynne som lærer ved Metodistkirkens presteseminar i Kristiania. Her skulle hun undervise i norsk og engelsk, i tillegg til å redigere både Metodistkirkens barneblad og dens salmebok.

På dette tidspunktet var også hennes yngste bror død, og det var ikke noe som bandt henne til fødebyen. Barndomshjemmet ble solgt og hun flyttet til hovedstaden, der hun ble boende resten av livet. Hun meldte da inn i «Første Metodistkirke» som lå på Grünerløkka. I denne delen av byen slo hun seg også ned.

Fortellinger for barn
For ettertiden er Elevine Heede mest kjent som oversetter av salmetekster. Men hun oversatte også prosa, både fortellinger og sakprosa. Fortellingene ser ut til først og fremst ha hatt barn som målgruppe.

I 1866 sto hun bak en oversettelse av det som trolig har vært en engelsk barnebok. Forfatter er ikke oppgitt, bare oversetter. Boka var på 49 sider og den norske tittelen var De to søstre. Som utgiver er oppført Jens Schow Fabricius, som drev kombinert forlags- og boktrykkervirksomhet i Arendal.

Samme år ga et annet Arendalsforlag – I.D. Hiorths Bogtrykkeri – ut boka Emmeline og hyrdepiken. Fortelling for barn. Oversatt av E.H., men heller ikke her er det oppgitt noen forfatter. Det samme gjelder boka Vinterblomster. Små fortellinger for barn. Utvalgte og oversatt fra skrifter, utgitt av de religiøse traktatforlag i London. Av E.H. Med et anbefalt forord av pastor A. Schanke. Antall fortellinger i boka oppgis å være 14 i alt. Denne kom ut på B.D. Sørensens Forlag i 1872. Også dette forlaget lå i Arendal, hvor det mellom 1832 og 1892 var det et 20-tall forlag og boktrykkerier i virksomhet.

Disse utgivelsene var trolig noe Elevine Heede tok initiativ til og bekostet selv. Hun hadde funnet fortellingene i utenlandske bøker og blad, og tenkt at disse burde også norske barn bli kjent med.  Dette var en vanlig form for bok- og hefteproduksjon på den tiden. Den som sto som forlegger/utgiver leverte stort sett de tekniske tjenestene, selv om de nok også holdt et visst øye med innholdet, i fall det kunne oppfattes som oppviglersk eller bespottelig.

I Børnenes Søndagsblad for 1881 er det en oversikt over fortellinger som har stått i bladet. Samtlige av disse er med stor sannsynlighet oversatt, eventuelt kan noen være skrevet av Elevine Heede. Noen av disse kan ha stått i de samlingene hun ga ut mens hun ennå bodde i Arendal. Her finner man titler som Kjøp mine appelsiner, Kurvmakeren og hans datter, Lille Anna, Lille Annas krans, Lille Gunhild, Lille Maja og portrettet og Lydighet og ulydighet. Disse fortellingene var av varierende lengde. Av fortsettelsesfortellinger fra det samme året kan nevnes Lille Winifred og Signes besøk i hjemmet, som begge gikk over åtte nummer.

Teologisk litteratur
Etter at Elevine Heede flyttet til Kristiania, oversatte hun flere bøker/skrifter av teologisk og/eller oppbyggelig art. Disse ble gitt ut av «Den religiøse Traktatforening», som var Metodistkirkens forlag. Disse oversettelsene gjorde hun ved siden av arbeidet med språkundervisning og redaktøroppgaver. I alt fem slike oversettelser har latt seg spore.

Den første er et hefte på 16 sider med tittelen To Prædikener af D.L. Moody, holdte i Boston den 28. og 29. Januar 1877 og en kort Beretning om Moodys og Sankey i Chicago og Boston. Den norske utgaven er også fra 1877.

Året etter kom en oversettelse med tittelen Bibelske skildringer. Den besto av 27 foredrag som predikanten Dwight L. Moody hadde holdt. Med sine 240 sider var dette en forholdsvis massiv bok. Det samme må kunne sies om Vor Konge og Frelser, eller En klar og hjertelig fremstilling af Jesu Liv; i sin sandsynlig kronologiske Orden afpasset for unge Folk og almindelige Lærere. Boka med den kronglete tittelen var skrevet av den amerikanske metodistpresten Daniel Wise. Den norske utgaven kom i 1880 og er på 398 sider, med illustrasjoner.

I 1883 kom Heedes oversettelse av den teologiske læreboka Helliggjørelsen eller Den kristelige Fuldkommenhed, skrevet av John Fletcher. Den siste av de fem oversettelsene er et 16 siders hefte med tittelen Sand Bøn, sand Magt. Dette er en preken som Charles H. Spurgeon hadde holdt. Heftet kom ut i 1886, to år etter Elevine Heedes død.

Redaktør og språklærer
Den første metodistmenigheten i Norge ble etablert i Sarpsborg i 1856. I de første årene ble menighetene ledet av norske sjøfolk som hadde møtt metodismen i England eller USA, og som hadde fått sin pastorale opplæring/utdanning der. Men etter hvert oppsto et behov for å utdanne egne norske prester. Disse kom først og fremst fra arbeiderklassen og hadde ofte liten teoretisk utdanning i bunn. Da kirken etablerte sitt eget presteseminar i Kristiania i 1874, var det for å kunne gi disse vordende prestene språkopplæring, i tillegg til teologisk og annen teoretisk undervisning. Kirkens ledelse hadde hatt ambisjoner om også å undervise i «de døde språk» (gresk og latin), men behovet for å undervise i mer levende språk, som norsk og engelsk, viste seg nok fort å være større. Behovet for undervisning i engelsk hadde ikke minst bakgrunn i det faktum at mesteparten av Metodistkirkens teologiske litteratur ennå stort sett var på engelsk. Språkundervisningen ble Elevine Heedes oppgave – eller en av dem.

Hun fikk også ansvaret for barnebladet Den lille Børneven, senere Børnenes Søndagsblad. Bladet var en fire-siders trykksak i et «brettet A4-format». Stoffet på disse fire sidene var stort sett skrevet og/eller oversatt av Elevine Heede. Førstesiden var preget av et forholdsvis stort og detaljrikt «hode» som gikk over to spalter og fylte en drøy tredjedel av siden. Resten av siden, enten den ene eller begge spaltene, ga plass til en sangtekst, gjerne med en opplysning om at denne sangen ble brukt i de møtene predikanten D.L. Moody og sangeren Ira Sankey hadde sammen i mange år både i England og USA. I tillegg ble det opplyst at den norske teksten var ved «E.H», «E. Heede» eller «Elevine Heede».

Salmer
Parallelt med språkundervisningen og redaktørarbeidet samlet Elevine Heede tekster til Metodistkirkens salmebok, Zions lille Harpe, som kom i to deler i 1875–76. Den avløste Salmebog til Menighedens Opbyggelse, som kirken hadde gitt ut i 1871.

«Zions Harpe», som den etter hvert ble kalt, besto av 263 tekster, 160 i første del og 103 i andre del. Om disse heter det i utgave fra 1907: «Den første Del af Sangene i denne Samling er sjunge af I.D. Sankey, og oversatte fra Engelsk af Elevine Heede. De øvrige er dels originale, dels oversatte fra engelsk, tysk eller svensk». På tittelbladet til andre del heter det: Sions Harpe No 2. En samling evangeliske Sange, til dels oversatte, omarbeidede og forfattede af Elevine Heede. Bare i løpet av ett år kom «Harpen» i tre opplag. I 1896 var den kommet i 18 opplag og i 127 500 eksemplarer. Dette er nesten eventyrlige tall og forteller at sangboka, og dermed Elevine Heedes oversettelser, nådde langt utenfor Metodistkirkens egne rekker.

Mange av disse oversettelsene hadde også vært publisert i barnebladet. Det tyder på at mye av dette var tekster hun hadde arbeidet med allerede før hun flyttet fra Arendal i 1874. Mindre enn to år senere kunne hun altså presentere 263 tekster som dels var hennes originale, men for det meste oversettelser. Mange av disse holder såpass høy kvalitet at det ikke kan være snakk om noe hun bare har rislet ut av ermet.

Flere har påpekt at oversetteren Elevine Heede hadde sjelden evne til å frigjøre seg fra originalens ordlyd og likevel legge fram oversettelser som ytet rettferdighet overfor den originale teksten.

Eksempler
Elevine Heede er representert med noen få originale tekster og en lang rekke oversettelser i de fleste kristne sang- og salmebøker i Norge. Flest, naturlig nok, i Metodistkirkens salmebok, men også i sangbøkene til Frelsesarmeen, pinsebevegelsen, Misjonskirken i Norge, Norsk Salmebok, Sangboken (de lutherske organisasjonene) og Frikirken. Mange av oversettelsene hennes brukes ofte i møter og gudstjenester.

Av de originale tekstene hennes, og som det ikke er noen diskusjon om hvorvidt er skrevet av henne, er det først og fremst salmen «Ånd fra himlen, kom med nåde» som fortsatt synges. Den synges til gjengjeld ofte, og står i de aller fleste kristne sang- og salmebøker i Norge.

Blant de mest kjente oversettelsene hennes må nevnes «Hvilken venn vi har i Jesus» og «Nærmere deg, min Gud». Begge disse har vært rangert blant verdens mest kjente og brukte kristne sangtekster.

«Hvilken venn vi har i Jesus» ble skrevet ca. 1850 av irsk-kanadiske Joseph Scriven (1820–86). Den ble oversatt av Elevine Heede i 1877. Hun hadde sannsynligvis funnet den engelske teksten i samlingen Sankey’s Gospel Hymns Number one fra 1875.

Nærmere deg, min Gud ble skrevet i 1840 av Sarah Flowers Adams (1805–48). Sarah Adams tilhørte trosretningen unitarene, men sangen hennes ble etter hvert godt kjent også i mer tradisjonelle, kristne sammenhenger. Elevine Heedes oversettelse ble publisert i Børnenes Søndagsblad nr. 1/1876, og kom senere med i Zions Harpe. Stiftsprost Gustav Jensen, som redigerte Landstads salmebok, tok den med i Landstads reviderte salmebok, der han oppga seg selv som oversetter, men med en tilleggsopplysning om at den foreliggende tekst var «efter forskjellige oversettelser ved Gustav Jensen».

Sarah Adams

Elevine Heede
Gustav Jensen
Nearer, my God, to Thee, nearer to Thee!
E’en though it be a cross
that raiseth me;
Still all my song shall be nearer, my God, to Thee,
Nearer, my God, to Thee, nearer to Thee!

Though like the wanderer, the sun gone down,
Darkness be over me, my rest a stone;
Yet in my dreams I’d be nearer, my God, to Thee,
Nearer, my God, to Thee, nearer to Thee!

There let the way appear steps unto heav’n;
All that Thou sendest me
in mercy giv’n;
Angels to beckon me
nearer, my God, to Thee,
Nearer, my God, to Thee, nearer to Thee!

Then with my waking thoughts bright with Thy praise,
Out of my stony griefs
Bethel I’ll raise;
So by my woes to be
nearer, my God, to Thee,
Nearer, my God, to Thee, nearer to Thee!
Or if on joyful wing,
cleaving the sky,
Sun, moon, and stars forgot, upwards I fly,
Still all my song shall be, nearer, my God, to Thee,
Nearer, my God, to Thee, nearer to Thee!

Nærmere dig, min Gud, nærmere dig,
om det end Korset er
som løfter mig;
jeg beder inderlig:
O, lad det bringe mig
nærmere, Gud, til dig,
nærmere dig.

Vandrer jeg videnom
til Sol gaar ned,
maa jeg en Sten kun faa
til hvilested;
jeg raaber glad til dig,
Herre, så naaderig:
Nærmere Gud til dig!
Nærmere dig.

Lad mig i Drømme se
Stigen der naar
til Himlens Herlighed,
hvor Tronen staar.
Lad Engle vinke mig
hist fra dit Himmerig,
nærmere, Gud, til dig,
nærmere dig.

Naar jeg så vaagner op
med Tak og Pris,
Betel jeg reiser dig
paa Jakobs vis;
Alter blir Stenen mig
hvor Lovsang hever sig:
Nærmere, Gud, til deg,
nærmere deg.

Kald mig så hjem engang,
frigjort og glad.
Op til min Faders Hus,
i Sions Stad.
Lad engle bære mig
nærmere, Gud, til deg,
så jeg kan prise deg
evindelig.

Nærmere dig, min Gud,
nærmere dig.
Om det et kors enn er
som løfter meg.
Synes meg veien trang,
er det dog all min sang:
Nærmere dig, min Gud,
nærmere dig.

Vandrer jeg viden om –
solen går ned,
mørkt blir det, kun en sten
å hvile ved;
i mine drømmer jeg
finner til dig dog vei,
nærmere dig, min Gud,
nærmere dig!

Stigen jeg skuer reist
mot himlen op,
englene ferdes der
til høiest topp.
Nåde er all din vei,
opad den fører meg,
nærmere dig, min Gud,
nærmere deg.

Derfor med våkent sinn,
fullt av din pris,
bygger et Betel jeg
på Jakobs vis.
Alter blir stenen meg,
pilgrimen takker deg:
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg.

Høit over stjerners hær
stiger min sjel.
Herre, du evig er
min lodd og del.
Tung eller lett min gang,
alltid det blir min sang:
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg.

Når det gjelder Joseph Scrivens «Hvilken venn vi har i Jesus», er det først og fremst i det andre verset det er gjort noen forandringer av betydning når man sammenlikner Elevine Heedes tekst med den som synges i dag (her gjengitt etter Sangboken, som er felles for de lutherske organisasjonene):

Joseph Scriven
Elevine Heede
Dagens versjon
Have we trials and temptations?
Is there trouble anywhere?
We should never be discouraged,
Take it to the Lord in prayer.
Can we find a friend so faithful
Who will all our sorrows share?
Jesus knows our every weakness,
Take it to the Lord in prayer.
Har du Fristelser og Prøver?
Synes livets Kamp dig hård?
Aldrig skal dit Mod forsage
naar i Bøn til Gud du gaar.
Selv når kjærest Ven dig svigter
vær taalmodig, suk i Løn;
Jesus ene dig kan trøste,
tal til ham om alt i Bøn. 
Blir du fristet eller prøvet,
synes livets kam deg hård?
Aldri skal du miste motet
når i bønn til Gud du går.
Selv om kjærest venn deg svikter,
aldri svikter deg Guds Sønn.
Han alene deg kan trøste,
tal til ham om alt i bønn.

Det store flertall av Elevine Heedes oversettelser finner vi i de frikirkelige og lavkirkelige sang- og salmebøkene. Flere av disse er skrevet av amerikanske Fanny Crosby (1820–1915), som i likhet med Elevine selv tilhørte Metodistkirken. Her kan nevnes «Gå meg ei forbi, å Jesus» og «Søk de forvillede». Hun oversatte også flere salmer som var skrevet av Charles Wesley (1707–78), som sammen med sin bror John regnes blant Metodistkirkens «grunnleggere». En av dem var julesalmen «Hør den englesang så skjønn», etter «Hark! The Herald Angels sing!».

Andre sanger av forskjellige forfattere som hun har oversatt og som brukes mye i hele Kristen-Norge er: «Jeg vil prise min gjenløser», «Det er en port som åpen står», «Det er liv i et blikk på det blødende lam», «Hvor du enn i verden vanker» og «Ved korsets fot hos Jesus». Favorittsangen til generasjoner med søndagsskolebarn, «Våg å stå som Daniel», hører også med her.

I alt står et 50-tall av Elevine Heedes oversettelser i ulike kristne sang- og salmebøker. Metodistkirkens Salmebok har klart flest, med 44 oversettelser.

«Den himmelske lovsang»
En av de salmetekstene som knyttes til Elevine Heede, er «Den himmelske lovsang». Sterkest posisjon har sangen hatt innen Metodistkirken, hvor den også kalles «Metodistkirkens nasjonalsang». Det hersker stor usikkerhet om dette er en original tekst fra hennes penn, eller om det «bare» er snakk om en oversettelse. Teksten ble publisert første gang i Zions Harpe i 1878. I de fleste sangbøker der denne teksten er med i dag, er en James R. Murray oppgitt som forfatter, og Elevine Heede som oversetter. Det er god grunn til å problematisere dette. James Ramsey Murray (1841–1905) var en amerikansk militærmusiker og senere kirkemusiker. Han skrev mange salmer, både tekster og melodier, men til tross for iherdig leting har ingen lyktes i å finne noen tekst fra ham som kan være en opprinnelig versjon av «Den himmelske lovsang».

Sykdom og død
Elevine Heede var 62 år gammel da hun døde 6. mars 1883. På dødsattesten hennes oppgis «sår på strupelokket» å være dødsårsaken. Ut fra minneordene som sto i «Børnenes Søndagsblad» datert 18. mars 1883 kan det virke som hun bare hadde vært syk noen dager. I hennes testamente ble et forholdsvis betydelig lån som hun hadde gitt kirken da hun flyttet til hovedstaden gjort om til gave.

Hun ble begravet på Sofienberg gravlund, og Metodistkirken bekostet en pen stein på graven. På 1930-tallet ble gravlunden nedlagt og graven ble slettet. I 1992 vedtok Arendal kommune å kalle opp en gate etter henne: «Elevine Heedes vei». Hun er den eneste kvinnelige salmedikteren i Norge som har blitt vist en slik ære.

Nils-Petter Enstad

Referanser
Enstad, Nils-Petter (2020). Elevine Heedes vei – en salmedikter fra Arendal. Arendal: Gaveca.

Bibliografi