Henrik Wergeland innså mot slutten av sitt korte liv at han aldri hadde vært annet enn dikter. Denne uttalelsen er i seg selv dikterisk og åpen for tolkninger. Det er ellers et faktum at Wergeland var mye annet enn «bare» dikter. Han var en aktiv skribent og publisist, en «samfunnsdebattant» (to hundre år før dette ordet ble en hederstittel) som engasjerte seg i tidens store spørsmål: politikk, religion, språkutvikling, kultur og folkeopplysning. Store deler av hans diktning kan leses som innlegg i gode sakers tjeneste. Hans gjendiktninger og oversettelser inngår i helheten av dikterverket. Henrik Wergeland oversatte ikke på oppdrag, men hentet inn dikt og tekster som passet inn i hans program. Om nødvendig tilpasset han teksten og gjorde den til sin egen ved det han kalte «fri oversettelse».