Antakelig fra Erik Krags doktorgradsdisputas i 1933. Foto: Ukjent, Oslo Museum.

Erik Krag var litteraturhistoriker, universitetslærer, skjønnlitterær forfatter og oversetter. Han ble født den 13. januar 1902 i København som sønn av forfatterne Thomas Peter Krag og Ida Bengta Emilie (Iben) Nielsen. Han ble alt som gutt interessert i russisk litteratur, særlig Fjodor Dostojevskij, inspirert av tegneren og maleren Sverrer Knudsens levende beretninger om dikteren og hans romaner. I skoletiden studerte han språket på egenhånd, og snart besøkte han også Olaf Brochs forelesninger på universitetet. I 1920 tok han examen artium som privatist, og i 1926 magistergraden i slavisk filologi med filosofi og tysk litteraturhistorie som støttefag. Avhandlingen hadde som emne «Døde sjeler. En studie over dikteren Gogols psykologi i forbindelse med samtidige russiske kulturforhold», og må betraktes som en «tvilling» til hans viktigste oversettelse: Døde sjeler av Nikolaj Gogol. I 1920-årene var han i Leningrad, og i 1930-årene hadde han studieopphold i Warszawa og Praha.