
Foto: Creative Commons
Magnus Brostrup Landstad, best kjent som «M.B. Landstad», sto bak to av de viktigste norske bokutgivelsene på 1800-tallet, Norske Folkeviser (1853) og Kirkesalmebog (1870). Landstad skrev selv en mengde salmer. Blant de mest kjente og brukte er julesalmen «Fra fjord og fjære» og adventssalmen «Jeg løfter opp til Gud min sang». I salmeboken opptrer han både som dikter og som redaktør, men også i høy grad som oversetter, eller bedre, som gjendikter.[1]
Landstad var født i Måsøy i Finnmark 7. oktober 1802 og døde i Kristiania 8. oktober 1880. Som prestesønn flyttet han flere ganger i oppveksten, til Øksnes i Vesterålen, Vinje i Telemark og endelig til Seljord. Etter teologistudium i Kristiania fulgte et presteliv med flere flyttinger. Etter noen år i Gausdal kom han tilbake til Telemark og ble prest i Kviteseid, deretter i Seljord etter sin far, så i Halden og endelig i Sandar før han som pensjonist slo seg ned i hovedstaden. Under et avbrudd fra studiet som huslærer på Hadeland ble han kjent med Wilhelmine Lassen (1808–1892), Mina i familiekretsen, som han giftet seg med i 1829 og fikk 14 barn med. Av disse døde fire ved fødselen eller i barneårene.