Foto: Ekrheim, Helga og Olav (red.), «Norges filologer og realister» (1933)

Olav Rytter var en mann med mange og forskjellige jern i ilden, men grunnlaget for alt hans virke var en solid filologisk utdannelse. Han oversatte verk fra sanskrit, gammelgresk og særlig slaviske språk. Et høydepunkt er hans arbeid med den russiske nasjonaldikteren Aleksandr Pusjkin.

Oppvekst og utdannelse
Olav Rytter ble født i Kristiansund 29. januar 1903 som sønn av forfatter og oversetter Henrik Rytter og hustru Maren Ovidia, f. Olsen. Han vokste opp i Oslo, tok examen artium på latinlinjen ved Kristiansand katedralskole i 1921 og studerte deretter klassisk, indisk og slavisk filologi med sikte på magistergraden, som han fikk i 1931 på en avhandling om den tsjekkiske forfatter Alois Jiráček. I 1934 kom så Slavisk målreising, som behandlet fremveksten av de forskjellige slaviske folks skriftspråk. I mellomkrigstiden hadde Rytter lengre opphold i Warszawa og Praha og kom i 1938 til NRK. Han søkte professoratet i slaviske språk ved Universitetet i Oslo etter Olaf Broch, men det gikk til doktorene Christian Stang (for språk-delen) og Erik Krag (for litteratur-delen), og Rytter ble værende i radioen, som bød ham en fremtid han neppe hadde forestilt seg. Fra 9. april 1940 var han midt oppe i krigsbegivenhetene, kom seg til Sverige og endte i London, hvor han ble en sentral mann i sendingene derfra til han vendte tilbake til Norge som informasjonsoffiser i Nord-Norge til frigjøringen. Hans krigserfaringer er skildret i boken Fra Nybergsund til Honnørbrygga fra 1946.