Arne Gallis var lingvist, biblioteksmann, universitetslærer, lokalhistoriker og oversetter fra slaviske språk og tysk. Gallis ble født i Andebu 29. november 1908 som sønn av herredskasserer Kristian Gallis og Astrid Bjørndal. Etter examen artium fra Tønsberg høyere almenskole i 1927 begynte han å studere filologi, ble i 1936 mag.art. i slaviske språk (med latin og tysk som støttefag) etter studier hos Olaf Broch, og i 1947 dr.philos. på en avhandling om sammenlignende slavisk syntaks. Alt i studietiden (1930) ble han ansatt ved Universitetsbiblioteket i Oslo (UB), som ble hans arbeidsplass i mange år, først som aspirant, deretter universitetsbibliotekar (1946) og endelig førstebibliotekar (1951) og sjef for katalogavdelingen. Som biblioteksansatt fortsatte Gallis sine språkstudier med stipendier i utlandet (Leningrad 1934, Praha 1937–38, Beograd som presseattasjé 1957); dessuten var han aktiv som bibliografisk forfatter, blant annet skrev han fjerde bind av Nynorsk bokliste (1942) og Jugoslavia – Norge. En bibliografi (1953, sammen med Slobodan Komadinic).