Trygve Width var journalist, forfatter, redaktør og oversetter både av skjønnlitteratur og sakprosa fra engelsk, fransk, svensk, dansk, latin og, indirekte, fra gresk.
«Trygve Width var konservativ og meget anglofil.»[1] Denne konsise beskrivelsen er en av få offentlige omtaler av Width som privatperson. Han ble født på Namsos i 1894 som sønn av banksjef Charles Width og Hanna Guldvik og døde 10. mai 1963, «etter noen tids sykdom».[2] Etter artium i 1913 ble han cand.philol. i 1918 med historie hovedfag og latin og geografi bifag.[3] Hovedoppgaven hadde tittelen De romerske historikeres oppfatning av Hannibal.[4] Takket være et stipend på tusen kroner kunne han i 1923 reise til England og Frankrike for å studere engelsk og fransk politikk. Siden skulle han også ha et lengre opphold i Italia og erklærte i 1954 å ha besøkt «tretten eller fjorten land siden krigen». Width begynte som journalist i Tidens tegn i 1919 og fortsatte i stillingen til avisen gikk inn i 1941. Fra 1945 til 1958 arbeidet han som utenriksredaktør i Morgenbladet og var i 1957 korrespondent i London og Paris. Trygve Width etterfulgte dessuten Nic. Stang som redaktør av det nye litterære tidsskriftet Vinduet i 1952–1953, før Johan Borgen tok over. Han var også medarbeider i forlagene Cappelen og Gyldendal og skrev for flere aviser utenfor Oslo. Fra begynnelsen av 1930-tallet virket Width også som oversetter. Da norske lesere allerede i 1950, året etter at boken kom ut i Storbritannia, kunne lese George Orwells dystopi 1984, var det i Trygve Widths oversettelse. Fortsatt leser norske skoleelever Abraham Lincolns Gettysburg-tale i Widths språkdrakt. Det var også Widths oversetterarbeid som i 1947 brakte det som ifølge Nordlandsposten da var «(v)erdens mest diskuterte bok»,[5] Arthur Koestlers Yogien og kommissæren, til norske lesere.