Foto: Studentene fra 1909
Peter Martinius Wigholm Jensen ble født i Oslo 20.3.1891. Hans foreldre var handelsreisende (bokhandler), senere gårdeier Rasmus Jensen (1850–1927) født i Danmark og Malla Kristofa Larsen (1852 – 1919) fra Stavanger. Familien bodde først på Olaf Ryes plass, senere flyttet de til Holtegt. 8, en leiegård som faren senere eide.[1]
Per Wigholm tok artium på engelsklinjen ved Frogner Høiere Almenskole i 1909. Ved folketellingen året etter står han oppført som vikar i Gjensidige. Han hadde forskjellige kontorjobber i årene 1910–1922. I 1923 ble han redaktør for det nystartede månedsbladet Grand Magasin, som gikk inn etter tre år. Samtidig begynte han som oversetter av bøker og artikler. I 1929 ble han ansatt som reklamekonsulent og representant for ukebladet Hjemmets annonseavdeling, hvor han var inntil sin død.[2]
Per Wigholm giftet seg i Risør i 1919 med Laura Stang Lund (1898–1988). Brudgommens forlover var direktør Ernst G. Mortensen, en nøkkelperson i datidens bokbransje. Noen år senere skulle han få mye å si for Wigholms karriere. Ekteparet fikk etter hvert tre barn, og familien slo seg ned på Nordberg i Vestre Aker i 30-årene. I Aker Adressebok 1934/35 står Wigholm oppført i Nordbergvn. 39, med oversetter som yrke.
Per Wigholm døde i Oslo 27.12.1958.
Oversettelser
Som redaktør av tidsskriftet Grand Magasin har sannsynligvis Wigholm begynt sin oversetterkarriere med å oversette «spændende fortællinger fra de forskjelligste himmelstrøk».[3] Men det var først etter at Nasjonalforlaget ble grunnlagt i 1928 at han fikk større oppdrag og ble oversetter på heltid. I årene 1928–1931 oversatte han en rekke klassiske romaner for dette forlaget. Forlagssjefen Ernst G. Mortensen, som tidligere hadde startet Norsk Korrespondanseskole (NKS) med stor suksess, satset nå på verdenslitteraturen og utga en rekke bokserier de første årene, basert på salg av hele serier, utenom de ordinære bokhandlerne. Blant de mange som ble engasjert som oversettere, var også redaktør Per Wigholm. Han oversatte i første rekke engelsk litteratur, men også enkelte russiske bøker. De siste er tydeligvis sekundæroversettelser.
«Verdens største mestere» het det i annonsen. «Nu kan verdenslitteraturen bli allemannseie på vårt eget sprog, så ingen behøver å kjøpe mer eller mindre tvilsomt oversatte og forkortede utgaver.» Denne serien besto av 15 praktbind i ekte skinn à kr. 2.95, og det første bindet var gratis! Til denne serien oversatte Wigholm Dickens’ David Copperfield i 2 bind, Kaptein Marryats Jacob Ærlig i 2 bind og Maksim Gorkijs selvbiografi Barneår.
En annen storstilt satsing fra Nasjonalforlagets side var Tolstoj-serien i 15 bind i 1928 i anledning av Lev Tolstojs 100-årsjubileum. Her oversatte Wigholm et av hovedverkene: Anna Karenina, fullstendig utgave i fire bind. Det er nokså tydelig at han ikke oversatte direkte fra russisk. På bøkene i denne serien står det «oversatt fra russisk» på Martin Grans oversettelser, mens Per Wigholm (og også Leif Scheen) bare får notert «norsk oversettelse av …».
Samme år hadde Nasjonalforlaget også en Marryat-serie. Her oversatte Wigholm Barna i Nyskogen og sannsynligvis også Peter Simple. På den siste er ikke oversetterens navn nevnt, men det går frem av avisannonsen som reklamerer for serien.
Nasjonalforlaget hadde også en serie med moderne romaner av mer blandet innhold, av forfattere som i dag er helt ukjente. Det var seks romaner i denne serien, og alle var oversatt fra engelsk av Per Wigholm: Florence Riddells Drømmenes ø og Når skodden letter, Edmund Snells Corrigan (ny utg. 1950) og Purpurskyggen, Derek Vanes Slangens kolde stempel og H. de Vere Stacpooles Byen i havet. De fleste av disse var nok av den lettere sjanger, «sendt ut i en lett og tiltalende sommerdrakt», som det het i en anmeldelse. For en gangs skyld fikk også oversetteren ros: «Oversatt til et friskt sprog»[4]
Wigholms siste oversettelse er fra dansk og kom i 1945, også den på Nasjonalforlaget: Bare en eske fyrstikker, en roman av Ludvig Søndergaard (1889–1960). Det er en fortelling om fellesskapet mellom kvinner som arbeider på en fyrstikkfabrikk. Oversetteren har skrevet et forord, hvor han peker på forskjellene mellom dansk og norsk fagterminologi på fabrikken, f.eks. navn på maskiner og instrumenter og de ulike arbeidene som utføres. Wigholm begrunner hvorfor han har valgt å beholde de danske betegnelsene, «da en del av forfatterens betraktninger ellers ville ha tapt i verdi, – ja, et par av dem hadde det ikke vært annen råd med enn å stryke dem».
I løpet av noen få år på 1920-tallet rakk Wigholm å bli en av Nasjonalforlagets mest benyttede oversettere. Etter at han fikk fast stilling i ukebladet Hjemmet, ser det ut til at den intense oversettervirksomheten stilnet av.