Foto: Ukjent, "Studentene av 1911"

Erling Winsnes var en intellektuell eventyrer som utga noen oppsiktsvekkende debattbøker, holdt foredrag i Studentersamfundet og skrev innlegg i aviser og tidsskrifter. En tid var han ansatt som sekretær ved den norske legasjonen i Mexico. Ellers hadde han ikke noe borgerlig yrke, men livnærte seg på forskjellige fantasifulle vis. Oversetting av romaner arbeidet han litt med i de siste årene av sitt korte liv, de årene som Sigurd Hoel mente kunne sammenfattes med tre ord: «Fattigdom, sykdom, død.»[1]

En eksentriker
Rabulisten Erling Winsnes var en kjent figur i kulturfeltet i hele mellomkrigstiden med venner og beundrere, sikkert også uvenner, på begge sider av det polariserte politiske liv. Hans langtidsvirkning på den gjengse politiske sjargong skal ha vært betydelig. «I språklig og stilistisk henseende ble han forbildet for Erling Falk, og dermed for hele Mot Dag-kretsens spesielle uttrykksmåte», har historikeren Hans Fredrik Dahl påpekt, og dermed ble norsk marxistisk og samfunnskritisk prosa ifølge Dahl «befridd for tysk syntaks og tilført kvaliteter som enkelhet, moralsk patos og slående vidd.»[2]