Foto: Wikimedia Commons

For svært mange nordmenn er Nordahl Griegs navn uløselig knyttet til krigslyrikken hans. Hans tre siste leveår sammenfalt med andre verdenskrig, og mange vil nok alltid forbinde ham med krigsårene og det at hans liv fikk en brå og tragisk slutt i bombeflyet over småbyen Kleinmachnow utenfor Berlin en desemberdag i 1943. Ord og fraser fra hans krigsdikt har gått inn i språket som stående uttrykk: «Vi er så få her i landet», «I dag står flaggstangen naken», «De beste har nok med å dø». Hans samlede lyriske produksjon utgjør en bok på nærmere 350 sider.[1]

Men han var langt mer enn lyriker: Han var dramatiker (seks skuespill), romanforfatter, essayist, journalist, reisebrevforfatter, krigskorrespondent. Minst kjent er han trolig som oversetter og gjendikter. Ifølge Nasjonalbibliotekets bibliografi oversatte han en roman av Joseph Conrad og seks romaner av Jack London. I essaysamlingen De unge døde gjendiktet han strofer av lyrikerne Keats, Shelley og Byron fra 1800-tallet og Rupert Brooke, Charles Sorley og Wilfred Owen, tre «soldatdiktere» som falt i første verdenskrig. Han gjendiktet også ett dikt av den svarte amerikanske lyrikeren og borgerrettsforkjemperen James Weldon Johnson, utgitt etter Griegs død i samlingen Håbet i 1946. Det var altså engelsk som var hans fremmedspråk.