Verdenslitteraturen på norsk har sin egen litteraturhistorie som sjelden blir fortalt.

Norsk Oversetterleksikon skal fortelle denne historien bit for bit. Det handler om oversettelser av enkeltverk (Koranen, Odysseen, Dantes Guddommelige komedie …), hele forfatterskap (William Shakespeare, Georges Simenon, Jules Verne …), sjangerlitteratur (krim, ungpikebøker …) og om norske oversetteres liv og virke – fra sagatiden til våre dager.

Leksikonet er et nettbasert oppslagsverk som tar mål av seg til å dekke den litterære oversettingens historie i Norge. Direkte eller indirekte handler det om kulturhistorie, lesevaner, forlagspolitikk og skiftende strategier i oversetterfaget. Om forkortelse, tilretteleggelse, kreativ gjendiktning eller pedantisk troskap i oversettingen. Om nyoversettelse av klassikerne og hasteoversettelse av bestselgere. Om lønnsomhet og lønnsforhold, forlagsøkonomi og støtteordninger. Hvordan den store verdens forråd av udødelige klassikere og stadig fornyede tilskudd av dagsaktuelt lesestoff fortløpende blir til norskspråklig litteratur.

Studenter, forskere og skoleelever utgjør leksikonets målgruppe ved siden av kritikere, journalister og andre skribenter samt et allment interessert lesende publikum. Tekstene skal være leksikalske, saklige og lett tilgjengelige i formen, presentert som hypertekst med lenker og referanser.

Oppdager du feil i artiklene våre eller kan du bidra med ytterligere informasjon? Send gjerne en epost til post@oversetterleksikon.no

Etterlysning!
Oversetterleksikonet søker kunnskapsrike skribenter til flere artikler.
Publiserte artikler honoreres etter faste satser. Fagfellevurderte artikler honoreres ikke, men gir publiseringspoeng på nivå 1. Ta kontakt på post@oversetterleksikon.no

 

Norsk Oversetterleksikon eies og driftes av Norsk Oversetterforening

 

 

Norsk Oversetterleksikon takker for støtte fra:
Norsk kulturråd
Kopinor
Fritt Ord
Goethe Institut
Programredaktør Andor Birkeland og hustru Halinas legat
Stiftelsen Ord og Form
Norsk-finsk kulturfond

Vi takker Nasjonalbiblioteket for data til våre bibliografier

 

ISSN 2535-616X

Siste biografiske artikkel

Olav Dalgard, 1889–1980

Foto: Wikimedia Commons

Olav Dalgard var ein sentral aktør i norsk kultur- og åndsliv i over 50 år, ein markant pionér innan film og teater, men også aktiv som forfattar, kritikar, målmann, humanetikar og som omsetjar. Som dramaturg ved Det Norske Teatret hadde han som oppgåve å finne høveleg dramatikk til oppføring, og derfor byrja han sjølv å omsette skodespel frå tysk, engelsk, svensk og islandsk.

Dalgard var fødd i Folldal og voks opp i Oppdal med namnet Olaf Hanssen. Først som 25-åring tok han etternamn etter ein gard i bygda og blei Olav Dalgard. Etter folkeskule og ein to månaders ambulerande framhaldsskule arbeidde han eit par år som slusk på Dovrebana. I 1916 drog han til Voss og byrja på latinlinja ved landets første landsgymnas, med nynorsk som hovudmål. Her vakna interessa for språk, politikk og teater.

Etter Voss flytta Dalgard til Kristiania og kom raskt med i Studentmållaget, først i styret, seinare som formann, og blei i 1921 medlem nr. 14 i det kommunistiske laget «Mot Dag», med Erling Falk som karismatisk leiar. Her blei han redaktør i bladet Fram og var aktiv som skribent og kritikar. Han studerte kunsthistorie og norsk, og tok magistergraden i 1929 med ei avhandling om Ibsens drama Fru Inger til Østraat, som året etter blei trykt i Edda. Ved sida av arbeidde han på Universitetsbiblioteket og var stundom lærarvikar. I 1926 fekk Dalgard òg tid til å gifte seg med tannlege Anna Sorteberg, og dei fekk to søner: Gunnbjørn Dalgard som blei cand.oecon, og Odd Steffen Dalgard som blei dr.med., professor, overlege og ein kjend psykiater.

Les mer