Verdenslitteraturen på norsk har sin egen litteraturhistorie som sjelden blir fortalt.

Norsk Oversetterleksikon skal fortelle denne historien bit for bit. Det handler om oversettelser av enkeltverk (Koranen, Odysseen, Dantes Guddommelige komedie …), hele forfatterskap (William Shakespeare, Georges Simenon, Jules Verne …), sjangerlitteratur (krim, ungpikebøker …) og om norske oversetteres liv og virke – fra sagatiden til våre dager.

Leksikonet er et nettbasert oppslagsverk som tar mål av seg til å dekke den litterære oversettingens historie i Norge. Direkte eller indirekte handler det om kulturhistorie, lesevaner, forlagspolitikk og skiftende strategier i oversetterfaget. Om forkortelse, tilretteleggelse, kreativ gjendiktning eller pedantisk troskap i oversettingen. Om nyoversettelse av klassikerne og hasteoversettelse av bestselgere. Om lønnsomhet og lønnsforhold, forlagsøkonomi og støtteordninger. Hvordan den store verdens forråd av udødelige klassikere og stadig fornyede tilskudd av dagsaktuelt lesestoff fortløpende blir til norskspråklig litteratur.

Studenter, forskere og skoleelever utgjør leksikonets målgruppe ved siden av kritikere, journalister og andre skribenter samt et allment interessert lesende publikum. Tekstene skal være leksikalske, saklige og lett tilgjengelige i formen, presentert som hypertekst med lenker og referanser.

Etterlysning!
Oversetterleksikonet søker kunnskapsrike skribenter til flere artikler.
Ta kontakt med post@oversetterleksikon.no

Norsk Oversetterleksikon er støttet av Norsk kulturråd

 

 

Henrik Wergeland, 1808–1845  

Henrik Wergeland innså mot slutten av sitt korte liv at han aldri hadde vært annet enn dikter. Denne uttalelsen er i seg selv dikterisk og åpen for tolkninger. Det er ellers et faktum at Wergeland var mye annet enn «bare» dikter. Han var en aktiv skribent og publisist, en «samfunnsdebattant» (to hundre år før dette ordet ble en hederstittel) som engasjerte seg i tidens store spørsmål: politikk, religion, språkutvikling, kultur og folkeopplysning. Store deler av hans diktning kan leses som innlegg i gode sakers tjeneste. Hans gjendiktninger og oversettelser inngår i helheten av dikterverket. Henrik Wergeland oversatte ikke på oppdrag, men hentet inn dikt og tekster som passet inn i hans program. Om nødvendig tilpasset han teksten og gjorde den til sin egen ved det han kalte «fri oversettelse».

Les mer