Verdenslitteraturen på norsk har sin egen litteraturhistorie som sjelden blir fortalt.

Norsk Oversetterleksikon skal fortelle denne historien bit for bit. Det handler om oversettelser av enkeltverk (Koranen, Odysseen, Dantes Guddommelige komedie …), hele forfatterskap (William Shakespeare, Georges Simenon, Jules Verne …), sjangerlitteratur (krim, ungpikebøker …) og om norske oversetteres liv og virke – fra sagatiden til våre dager.

Leksikonet er et nettbasert oppslagsverk som tar mål av seg til å dekke den litterære oversettingens historie i Norge. Direkte eller indirekte handler det om kulturhistorie, lesevaner, forlagspolitikk og skiftende strategier i oversetterfaget. Om forkortelse, tilretteleggelse, kreativ gjendiktning eller pedantisk troskap i oversettingen. Om nyoversettelse av klassikerne og hasteoversettelse av bestselgere. Om lønnsomhet og lønnsforhold, forlagsøkonomi og støtteordninger. Hvordan den store verdens forråd av udødelige klassikere og stadig fornyede tilskudd av dagsaktuelt lesestoff fortløpende blir til norskspråklig litteratur.

Studenter, forskere og skoleelever utgjør leksikonets målgruppe ved siden av kritikere, journalister og andre skribenter samt et allment interessert lesende publikum. Tekstene skal være leksikalske, saklige og lett tilgjengelige i formen, presentert som hypertekst med lenker og referanser.

De nyeste biografiene

De nyeste temaartiklene

Etterlysning!
Oversetterleksikonet søker kunnskapsrike skribenter til flere artikler.
Publiserte artikler honoreres etter faste satser. Fagfellevurderte artikler honoreres ikke, men gir publiseringspoeng på nivå 1. Ta kontakt på post@oversetterleksikon.no

 

Norsk Oversetterleksikon eies og driftes av Norsk Oversetterforening

 

 

Norsk Oversetterleksikon har inngått samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

 

Norsk Oversetterleksikon takker for støtte fra:
Norsk kulturråd
Kopinor
Fritt Ord
Goethe Institut
Programredaktør Andor Birkeland og hustru Halinas legat
Stiftelsen Ord og Form
Norsk-finsk kulturfond

Vi takker Nasjonalbiblioteket for data til våre bibliografier

ISSN 2535-616X

Trygve Width, 1894–1963

Trygve Width i 1956. Foto «Fra Rudolf Muus til Margit Sandemo» (Finn Arnesen, 1990)

Trygve Width var journalist, forfatter, redaktør og oversetter både av skjønnlitteratur og sakprosa fra engelsk, fransk, svensk, dansk, latin og, indirekte, fra gresk.

«Trygve Width var konservativ og meget anglofil.»[1] Denne konsise beskrivelsen er en av få offentlige omtaler av Width som privatperson. Han ble født på Namsos i 1894 som sønn av banksjef Charles Width og Hanna Guldvik og døde 10. mai 1963, «etter noen tids sykdom».[2] Etter artium i 1913 ble han cand.philol. i 1918 med historie hovedfag og latin og geografi bifag.[3] Hovedoppgaven hadde tittelen De romerske historikeres oppfatning av Hannibal.[4] Takket være et stipend på tusen kroner kunne han i 1923 reise til England og Frankrike for å studere engelsk og fransk politikk. Siden skulle han også ha et lengre opphold i Italia og erklærte i 1954 å ha besøkt «tretten eller fjorten land siden krigen». Width begynte som journalist i Tidens tegn i 1919 og fortsatte i stillingen til avisen gikk inn i 1941. Fra 1945 til 1958 arbeidet han som utenriksredaktør i Morgenbladet og var i 1957 korrespondent i London og Paris. Trygve Width etterfulgte dessuten Nic. Stang som redaktør av det nye litterære tidsskriftet Vinduet i 1952–1953, før Johan Borgen tok over. Han var også medarbeider i forlagene Cappelen og Gyldendal og skrev for flere aviser utenfor Oslo. Fra begynnelsen av 1930-tallet virket Width også som oversetter. Da norske lesere allerede i 1950, året etter at boken kom ut i Storbritannia, kunne lese George Orwells dystopi 1984, var det i Trygve Widths oversettelse. Fortsatt leser norske skoleelever Abraham Lincolns Gettysburg-tale i Widths språkdrakt. Det var også Widths oversetterarbeid som i 1947 brakte det som ifølge Nordlandsposten da var «(v)erdens mest diskuterte bok»,[5] Arthur Koestlers Yogien og kommissæren, til norske lesere.

Les mer