Verdenslitteraturen på norsk har sin egen litteraturhistorie som sjelden blir fortalt.

Norsk Oversetterleksikon skal fortelle denne historien bit for bit. Det handler om oversettelser av enkeltverk (Koranen, Odysseen, Dantes Guddommelige komedie …), hele forfatterskap (William Shakespeare, Georges Simenon, Jules Verne …), sjangerlitteratur (krim, ungpikebøker …) og om norske oversetteres liv og virke – fra sagatiden til våre dager.

Leksikonet er et nettbasert oppslagsverk som tar mål av seg til å dekke den litterære oversettingens historie i Norge. Direkte eller indirekte handler det om kulturhistorie, lesevaner, forlagspolitikk og skiftende strategier i oversetterfaget. Om forkortelse, tilretteleggelse, kreativ gjendiktning eller pedantisk troskap i oversettingen. Om nyoversettelse av klassikerne og hasteoversettelse av bestselgere. Om lønnsomhet og lønnsforhold, forlagsøkonomi og støtteordninger. Hvordan den store verdens forråd av udødelige klassikere og stadig fornyede tilskudd av dagsaktuelt lesestoff fortløpende blir til norskspråklig litteratur.

Studenter, forskere og skoleelever utgjør leksikonets målgruppe ved siden av kritikere, journalister og andre skribenter samt et allment interessert lesende publikum. Tekstene skal være leksikalske, saklige og lett tilgjengelige i formen, presentert som hypertekst med lenker og referanser.

De nyeste biografiene

De nyeste temaartiklene

Etterlysning!
Oversetterleksikonet søker kunnskapsrike skribenter til flere artikler.
Publiserte artikler honoreres etter faste satser. Fagfellevurderte artikler honoreres ikke, men gir publiseringspoeng på nivå 1. Ta kontakt på post@oversetterleksikon.no

 

Norsk Oversetterleksikon eies og driftes av Norsk Oversetterforening

 

 

Norsk Oversetterleksikon takker for støtte fra:
Norsk kulturråd
Kopinor
Fritt Ord
Goethe Institut
Programredaktør Andor Birkeland og hustru Halinas legat
Stiftelsen Ord og Form
Norsk-finsk kulturfond

Vi takker Nasjonalbiblioteket for data til våre bibliografier

 

ISSN 2535-616X

Arne Garborg, 1851–1924

Foto: Wikimedia Commons

av Jon Haarberg, professor emeritus ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk, Universitetet i Oslo.

Artikkelen er fagfellevurdert.

Forfattarskapen til Garborg høyrde lenge til blant dei vi ikkje kom utanom. Mange tar det enno for gitt at norsk danning føreskriv kjennskap til både romanar og dikt: romanane frå det såkalla moderne gjennombrotet i 1880-åra og dei «nyromantiske» dikta frå tiåret etter. I tillegg er diktaren kjend som ein av førarane for «Den ny-norske Sprog- og Nationalitetsbevægelse», ei nemning han nytta som boktittel i 1877. Litteraturhistorikarene har karakterisert han som uvanleg allsidig: Garborg kombinerer ei eineståande kunstnarleg fornyingskraft med ein sjeldan intellektuell kapasitet. Men som omsetjar er han ikkje godt kjend.

Livet, nasjonen og det store språkspørsmålet
Det har vore skrive sparsamt om Garborg si store innsats som formidlar av gresk og indisk litteratur til norsk. Sjølv ikkje eit storverk som Odyssevskvædet, gjendiktinga hans av Odysseen, har blitt omfatta med særleg interesse i Garborg-litteraturen. Den av biografane som har mest å seie om Homer-arbeidet, forfattaren Tor Obrestad, føyser det unna som totalt mislykka: «Korleis kunne ein språkmeister som Garborg falla så djupt?»[1] Dei andre gjendiktingane og omsetjingane hans, også dei frå dansk (eller norsk-dansk), blir helst oversette.

Les mer