Verdenslitteraturen på norsk har sin egen litteraturhistorie som sjelden blir fortalt.

Norsk Oversetterleksikon skal fortelle denne historien bit for bit. Det handler om oversettelser av enkeltverk (Koranen, Odysseen, Dantes Guddommelige komedie …), hele forfatterskap (William Shakespeare, Georges Simenon, Jules Verne …), sjangerlitteratur (krim, ungpikebøker …) og om norske oversetteres liv og virke – fra sagatiden til våre dager.

Leksikonet er et nettbasert oppslagsverk som tar mål av seg til å dekke den litterære oversettingens historie i Norge. Direkte eller indirekte handler det om kulturhistorie, lesevaner, forlagspolitikk og skiftende strategier i oversetterfaget. Om forkortelse, tilretteleggelse, kreativ gjendiktning eller pedantisk troskap i oversettingen. Om nyoversettelse av klassikerne og hasteoversettelse av bestselgere. Om lønnsomhet og lønnsforhold, forlagsøkonomi og støtteordninger. Hvordan den store verdens forråd av udødelige klassikere og stadig fornyede tilskudd av dagsaktuelt lesestoff fortløpende blir til norskspråklig litteratur.

Studenter, forskere og skoleelever utgjør leksikonets målgruppe ved siden av kritikere, journalister og andre skribenter samt et allment interessert lesende publikum. Tekstene skal være leksikalske, saklige og lett tilgjengelige i formen, presentert som hypertekst med lenker og referanser.

Etterlysning!
Oversetterleksikonet søker kunnskapsrike skribenter til flere artikler.
Ta kontakt med post@oversetterleksikon.no

Norsk Oversetterleksikon takker for støtte fra:
Norsk kulturråd
Kopinor
Programredaktør Andor Birkeland og hustru Halinas legat
Stiftelsen Ord og Form

Vi takker Nasjonalbiblioteket for data til våre bibliografier

Eli Krog, 1891–1970

Foto: Krog, Eli student 1909

Eli Krog som student (1909)

Eli Krog, født Meyer, oversatte en rekke romaner fra svensk, tysk og engelsk til norsk, blant annet av Carson McCullers, Hans Fallada, Arcibald J. Cronin og Doris Lessing. Hun var også med å stifte Norsk Oversetterforening og var foreningens formann i 12 år.

Barndom og oppvekst
Foreldrene var Ludvig Meyer og Emma Metz. Faren var en ledende Kristiania-advokat og etter hvert politiker som slo seg opp på eiendomsspekulasjoner. En tid eide han blant annet flere eiendommer i Bygdø Allé og på Drammensveien, men ble rammet av boligkrakket i slutten av 1890-årene og så nesten hele formuen forsvinne i løpet av få år. Faren var i en del år en av Kristianias kjente advokater og formann i Arbeiderpartiet 1897–1900, og Eli vokste opp i et rikmannshjem. Som andre «kondisjonerte» barn gikk Eli på privatskole. Foreldrene ble skilt i 1896, og etter krakket i 1902 flyttet hun med faren og stemoren til en beskjeden villa på Ljan, der hun begynte på en liten privatskole. I memoarboken «Lek med Minner» fra 1966 forteller hun:

Les mer