Verdenslitteraturen på norsk har sin egen litteraturhistorie som sjelden blir fortalt.

Norsk Oversetterleksikon skal fortelle denne historien bit for bit. Det handler om oversettelser av enkeltverk (Koranen, Odysseen, Dantes Guddommelige komedie …), hele forfatterskap (William Shakespeare, Georges Simenon, Jules Verne …), sjangerlitteratur (krim, ungpikebøker …) og om norske oversetteres liv og virke – fra sagatiden til våre dager.

Leksikonet er et nettbasert oppslagsverk som tar mål av seg til å dekke den litterære oversettingens historie i Norge. Direkte eller indirekte handler det om kulturhistorie, lesevaner, forlagspolitikk og skiftende strategier i oversetterfaget. Om forkortelse, tilretteleggelse, kreativ gjendiktning eller pedantisk troskap i oversettingen. Om nyoversettelse av klassikerne og hasteoversettelse av bestselgere. Om lønnsomhet og lønnsforhold, forlagsøkonomi og støtteordninger. Hvordan den store verdens forråd av udødelige klassikere og stadig fornyede tilskudd av dagsaktuelt lesestoff fortløpende blir til norskspråklig litteratur.

Studenter, forskere og skoleelever utgjør leksikonets målgruppe ved siden av kritikere, journalister og andre skribenter samt et allment interessert lesende publikum. Tekstene skal være leksikalske, saklige og lett tilgjengelige i formen, presentert som hypertekst med lenker og referanser.

De nyeste biografiene

De nyeste temaartiklene

Etterlysning!

Oversetterleksikonet søker kunnskapsrike skribenter til flere artikler.
Publiserte artikler honoreres etter faste satser. Fagfellevurderte artikler honoreres ikke, men gir publiseringspoeng på nivå 1. Ta kontakt på post@oversetterleksikon.no

Norsk Oversetterleksikon takker for støtte fra:
Norsk kulturråd
Kopinor
Programredaktør Andor Birkeland og hustru Halinas legat
Stiftelsen Ord og Form
Norsk-finsk kulturfond

Vi takker Nasjonalbiblioteket for data til våre bibliografier

ISSN 2535-616X

Martin Nag, 1927–2015

Foto: Wikimedia Commons

Foto: Wikimedia Commons

«Jeg går med poser, altså er jeg!», sa Martin Nag, en av de mest uforglemmelige originalene man kunne treffe på Blindern, der han trillet sin sykkel og bar sine poser i femti år uten å få fast stilling. Slik fortsatte han sine selvbiografiske opptegnelser fra 1994: «Alle sier at jeg går med poser, men ingen spør hvorfor jeg gjør det […] Er posene mitt bibliotek, min redaksjon, mitt universitetskontor? […] Over hodet på hyklere, fariseere, mobbere og annet godtfolk bærer jeg mine poser som jeg vil.»[1]

Som slavist (magistergrad i 1953), kommunist (NKP), journalist (Friheten), dikter (lyrikkdebut i 1972) og litteraturviter (formann i Norsk Litteraturkritikerlag) var han en markant, men tidvis også marginalisert stemme i den norske offentligheten. Han kunne skrive om sine «ti gode lesere» og nevnte dem gjerne ved navn. Bredest ut nådde han kanskje som formidler og gjendikter og oversetter av sentrale stemmer i det 20. århundrets slaviske litteratur.

Les mer