Kronologi

Kronologien baserer seg på utgivelsesår for oversetternes verk, begrenset av deres levetid. Oversetteren er derfor plassert i det tidsspennet som var hans eller hennes mest virksomme periode.

TidsperiodeFør 18001800-19001900-19501950-2000Etter 2000
Oversetter
Anne-Lisa Amadou,1930--2002
Axel Amlie, 1922–1996
Olav Angell, 1932–2018
Karin Bang, 1928–2017
Einar Berg, 1921–1995
André Bjerke, 1918–1985
Milada Blekastad, 1917–2003
Paal Brekke, 1923–1993
Niels Magnus Bugge, 1935–2005
Arne-Carsten Carlsen, 1922–2012
Jorunn Hveem Carlsen, 1930-2015
Karna Dannevig, 1919–2007

Vera Debes, 1906–1984
Natalia Dobrowen, 1918–2000
Ivar Eskeland, 1927–2005
Øystein Orre Eskeland, 1906–2006
Johannes Farestveit, 1923–1995
Albert Lange Fliflet, 1908–2001
Arne Gallis, 1908–1997
Paul René Gauguin, 1911–1976
Nicolai Geelmuyden, 1907–1964
Carl (Joachim) Hambro, 1914–1985
Olav H. Hauge, 1908–1994
Tormod Haugen, 1945–2008
Kjell Heggelund, 1932–2017
Lotte Holmboe, 1910–1979
Zinken Hopp, 1905–1987 
Lise Houm, 1915–2004
Gordon Hølmebakk, 1928–2018
Gerd Høst, 1915–2007
Georg Johannesen, 1931–2005
Jón Sveinbjørn Jónsson, 1955–2008
Geir Kjetsaa, 1937–2008
Helena Krag, 1930–2006
Kåre Langvik-Johannessen, 1919-2014
Lise Lindbæk, 1905–1961
Peter Magnus, 1915–2001
Per Malde, 1943–2001
Henning Mørland, 1903–1989
Martin Nag, 1927–2015
Helge Nordahl, 1927–2018
Alf Prøysen, 1914–1970
Isak Rogde, 1947–2010
Axel S. Seeberg, 1914–1994
Kari Skjønsberg, 1926–2003
Lillian Sonning, 1909–1996
Trygve Sparre, 1899–1988
Leo Strøm, 1920–2018
Herbert Svenkerud, 1927–2009
Harald Sverdrup, 1923–1992
Leif Tufte, 1927–2011
Elsa Uhlen, 1901–1976
Magnus Ulleland, 1929–2016
Tor Ulven, 1953–1995
Halldis Moren Vesaas, 1907–1995
Trond Winje, 1928–2002
Erling Winsnes, 1893–1935
Arne Worren, 1924–2011
Asbjørn Aarnes, 1923–2013
Hans Aaraas, 1919–1998

"Ved inngangen til det 16. århundre gled vårt land ned i den dypeste bølgedal som tusen års historie vet å melde. Både politisk og nasjonalt, både økonomisk og litterært syntes elendigheten ubehjelpelig; som stat og som nasjon syntes Norge å være utslettelsen nær." Slik beskriver Francis Bull vårt land ved overgangen til den nyere tid. Og han fortsetter i samme dystre toneleie: "Ved slutten av middelalderen hadde den norske litteratur stilnet av og var så og si forsvunnet fra overflaten. Visse slags diktning vedble å leve og fornye seg på folkemunne, og det finnes enkelte skriftstykker fra det 15. århundres Norge som til nød kan sies å ha litterær karakter; men stort sett virker det som om det norske åndsliv var sunket i jorden."

Erik Egeberg, Brobyggere,1998