Kronologien baserer seg på utgivelsesår for oversetternes verk, begrenset av deres levetid. Oversetteren er derfor plassert i det tidsspennet som var hans eller hennes mest virksomme periode.
Edvard Alme
Johan og Annemarta Borgen
Emil Boyson
Thomas Christensen
Gunvor Debes
Clara Thue Ebbell
Lorentz Eckhoff
Ivar Mortensson Engnund
Åke Fen
Hulda Garborg
Martin Gran
Martha Grundt
Magnus Grønvold
Kristen Gundelach
Gunvor Astrid Fossum
Finn Halvorsen
Karin Holst
Aagot Holst
Erik Krag
Eli Krog
Helge Krog
Nils Lie
Rasmus Løland
Jappe (Jacob) Nilssen
Ruth Nissen-Drejer
Wenche Norberg-Schulz
Morten Ringard
Henrik Rytter
Anna Constance (Annik) Saxegaard
Herman Wildenvey
Eugenie Benedicte Geelmuyden Winther
Peter Østbye
Anne-Lisa Amadou
Axel Amlie
Karin Bang
Einar Berg
André Bjerke
Milada Blekastad
Paal Brekke
Niels Magnus Bugge
Jorunn Hveem Carlsen
Karna Dannevig
Vera Debes
Natalia Dobrowen/Fredriksen
Ivar Eskeland
Øystein Orre Eskeland
Johannes Farestveit
Albert Lange Fliflet
Arne Gallis
Nicolai Geelmuyden
Carl (Joachim) Hambro
Olav H. Hauge
Zinken Hopp
Lisa Houm
Gordon Hølmebakk
Gerd Høst
Georg Johannesen
Jón Sveinbjørn Jónsson
Geir Kjetsaa
Helena Krag
Kåre Langvik-Johannessen
Lise Lindbæk
Peter Magnus
Per Malde
Henning Mørland
Martin Nag
Helge Nordahl
Alf Prøysen
Isak Rogde
Axel S. Seeberg
Trygve Sparre
Leo Strøm
Herbert Svenkerud
Harald Sverdrup
Leif Tufte
Elsa Uhlen
Magnus Ulleland
Tor Ulven
Halldis Moren Vesaas
Trond Winje
Arne Worren
Asbjørn Aarnes
Hans Aaraas
"Ved inngangen til det 16. århundre gled vårt land ned i den dypeste bølgedal som tusen års historie vet å melde. Både politisk og nasjonalt, både økonomisk og litterært syntes elendigheten ubehjelpelig; som stat og som nasjon syntes Norge å være utslettelsen nær." Slik beskriver Francis Bull vårt land ved overgangen til den nyere tid. Og han fortsetter i samme dystre toneleie: "Ved slutten av middelalderen hadde den norske litteratur stilnet av og var så og si forsvunnet fra overflaten. Visse slags diktning vedble å leve og fornye seg på folkemunne, og det finnes enkelte skriftstykker fra det 15. århundres Norge som til nød kan sies å ha litterær karakter; men stort sett virker det som om det norske åndsliv var sunket i jorden."
Erik Egeberg, Brobyggere,1998