Kronologien baserer seg på utgivelsesår for oversetternes verk, begrenset av deres levetid. Oversetteren er derfor plassert i det tidsspennet som var hans eller hennes mest virksomme periode.
Elisabeth Brochmann, 1855–1915
Frederik Moltke Bugge, 1806–1853 — kortbiografi
Marie Colban, 1814–1884
Fredrik Gjertsen, 1831–1904
Elevine (Randea) Heede, 1820–1883
Christopher Andreas Holmboe, 1796–1882
Rasmus Løland, 1861–1907
Conrad Nicolai Schwach, 1793–1860
Alexander Seippel, 1851–1938
Henrik Wergeland, 1808–1845
Jacob Aall, 1773–1844
Johan og Annemarta Borgen, 1902–1979/1913–1988
Emil Boyson, 1897–1979
Olaf Broch, 1867--1961
Thomas Christensen
Gunvor Debes
Clara Thue Ebbell
Lorentz Eckhoff
Ivar Mortensson Engnund
Åke Fen, 1917–1956
Hulda Garborg, 1862–1934
Martin Gran, 1867–1938
Martha Grundt, 1877–1957
Magnus Grønvold, 1887–1960
Kristen Gundelach, 1891–1971
Gunvor Astrid Fossum, 1893–1958
Finn Halvorsen, 1893–1960
Idar Handagard, 1874–1959
Alf Harbitz, 1880–1964
Nicolai (Nic.) Henriksen, 1907–1969
Karin Holst, 1899–1996
Aagot Holst, 1865–1928
Odd Hølaas, 1898–1968
Erik Krag, 1902–1987
Eli Krog, 1891–1970
Helge Krog
Nils Lie, 1902–1978
Rasmus Løland, 1861–1907
Jappe (Jacob) Nilssen, 1870–1931
Ruth Nissen-Drejer, 1896–1977
Wenche Norberg-Schulz, 1902–2000
Aimée Sommerfelt, 1892–1975
Rolf Stenersen, 1899–1978
Morten Ringard, 1908–1973
Henrik Rytter, 1877–1950
Anna Constance (Annik) Saxegaard, 1905–1990
Trygve Width, 1894–1963
Herman Wildenvey, 1885–1959
Erling Winsnes, 1893–1935
Eugenie Benedicte Geelmuyden Winther, 1901–1975
Reidar Øksnevad, 1884–1958
Peter Østbye, 1855–1943
Axel Amlie, 1922–1996
Olav Angell, 1932–2018
Karin Bang, 1928–2017
Einar Berg, 1921–1995
André Bjerke, 1918–1985
Jens Bjørneboe, 1920–1976
Milada Blekastad, 1917–2003
Paal Brekke, 1923–1993
Niels Magnus Bugge, 1935–2005
Arne-Carsten Carlsen, 1922–2012
Jorunn Hveem Carlsen, 1930-2015
Karna Dannevig, 1919–2007
Vera Debes, 1906–1984
Natalia Dobrowen, 1918–2000
Ivar Eskeland, 1927–2005
Øystein Orre Eskeland, 1906–2006
Johannes Farestveit, 1923–1995
Albert Lange Fliflet, 1908–2001
Arne Gallis, 1908–1997
Paul René Gauguin, 1911–1976
Nicolai Geelmuyden, 1907–1964
Carl (Joachim) Hambro, 1914–1985
Olav H. Hauge, 1908–1994
Tormod Haugen, 1945–2008
Kjell Heggelund, 1932–2017
Lotte Holmboe, 1910–1979
Zinken Hopp, 1905–1987
Lise Houm, 1915–2004
Gordon Hølmebakk, 1928–2018
Gerd Høst, 1915–2007
Georg Johannesen, 1931–2005
Jón Sveinbjørn Jónsson, 1955–2008
Nøste Kendzior, 1950–2006
Geir Kjetsaa, 1937–2008
Helena Krag, 1930–2006
Ursula Krogvig, 1914–2003
Kåre Langvik-Johannessen, 1919-2014
Lise Lindbæk, 1905–1961
Peter Magnus, 1915–2001
Per Malde, 1943–2001
Inger-Sophie Manthey, 1928–2017
Carsten Middelthon, 1916–2005
Henning Mørland, 1903–1989
Martin Nag, 1927–2015
Helge Nordahl, 1927–2018
Alf Prøysen, 1914–1970
Ivar Magnus Ravnum, 1939–2010
Isak Rogde, 1947–2010
Olav Rytter, 1903–1992
Einar Schøning, 1920–1994
Grethe Schøning, 1923–1997
Axel S. Seeberg, 1914–1994
Esther Patricia «Pat» Shaw, 1926–2014
Helge Simonsen, 1910–1990
Sigmund Skard, 1903–1995
Kari Skjønsberg, 1926–2003
Lillian Sonning, 1909–1996
Trygve Sparre, 1899–1988
Leo Strøm, 1920–2018
Herbert Svenkerud, 1927–2009
Harald Sverdrup, 1923–1992
Elisabeth Thams, 1923–2011
Jo Tenfjord, 1918–2007
Leif Tufte, 1927–2011
Elsa Uhlen, 1901–1976
Magnus Ulleland, 1929–2016
Tor Ulven, 1953–1995
Halldis Moren Vesaas, 1907–1995
Trond Winje, 1928–2002
Erling Winsnes, 1893–1935
Arne Worren, 1924–2011
Asbjørn Aarnes, 1923–2013
Hans Aaraas, 1919–1998
"Ved inngangen til det 16. århundre gled vårt land ned i den dypeste bølgedal som tusen års historie vet å melde. Både politisk og nasjonalt, både økonomisk og litterært syntes elendigheten ubehjelpelig; som stat og som nasjon syntes Norge å være utslettelsen nær." Slik beskriver Francis Bull vårt land ved overgangen til den nyere tid. Og han fortsetter i samme dystre toneleie: "Ved slutten av middelalderen hadde den norske litteratur stilnet av og var så og si forsvunnet fra overflaten. Visse slags diktning vedble å leve og fornye seg på folkemunne, og det finnes enkelte skriftstykker fra det 15. århundres Norge som til nød kan sies å ha litterær karakter; men stort sett virker det som om det norske åndsliv var sunket i jorden."
Erik Egeberg, Brobyggere,1998