Foto: Sarpen 20. september 1934

Nic. Henriksen var i 1930-årene en lovende skjønnlitterær forfatter og medlem av Forfatterforeningen, men hans medlemskap i NS under krigen førte til at han ble ekskludert av foreningen og etter hvert, etter endt soning, gikk over til å bli oversetter, i første omgang fra russisk, som var hans morsmål. Henriksens bidrag til litteraturen skulle bli større som oversetter enn som forfatter. Han fikk flere store oppgaver med klassisk russisk litteratur, som Lev Tolstojs Anna Karenina og Leonid Andrejevs De syv hengte.

Oppvekst og livsløp
Nicolai Henriksen var født i Russland 2. februar 1907 av russisk mor og norsk far. Faren arbeidet som trelasthandler og skipsmegler i Arkhangelsk-området. Som innledning til en av sine fortellinger i Frelsesarmeens barneblad Den unge soldat skriver Henriksen: «Jeg er født i Solombala, en forstad til Arkangelsk og der bodde jeg mine første ti år, men i 1916 kjøpte min far et hus i selve Arkangelsk og vi flyttet dit. […] Mor var ung – hun var bare 17 år da jeg, eldste sønnen hennes ble født – og hun døde ung, bare 29 år gammel.»[1] Familien ble boende i Nord-Russland i flere år etter revolusjonen, men i 1925 var problemene med myndighetene blitt for store, og familien ble utvist fra Russland. Bolsjevikene beslagla huset deres og alt de eide. De flyttet hjem til Norge og ble boende i Bergen. Henriksen fikk jobb i en turistkiosk i Loen, hvor han hadde ansvaret for utleie av Loelven til laksefiskere.[2]