Paul Christian Eugen Holmsen var jurist, politiadjutant, forfatter og oversetter. Han er særlig kjent for to utgivelser av oversettelser av Horats’ oder.

Holmsen var født i Christiania, sønn av Clement Holmsen (1796–1862), sorenskriver på Eidsvoll, og Nicoline Caroline Nilson (1807–1854). Han hadde ni søsken, deriblant Karen Holmsen (1832–1912), en av Norges første profesjonelle operasangerinner, og Anna Stang (1834–1901), kvinnesaksforkjemper og den første kvinnelige lederen av Norsk Kvinnesaksforening.

Paul Holmsen ble student med laud fra Christiania Katedralskole i 1860, hvor han blant annet fikk undervisning i fransk og latin og tok juridisk embetseksamen i 1866, også med laud. Etter endt utdannelse arbeidet han blant annet som dommerfullmektig (1867–70), fullmektig for borgermesteren i Trondheim (1870–74), hvor han en tid dessuten var konstituert borgermester, og kopist i Statsrevisjonen (1875). Fra 1878 var han politiadjutant i Christiania.

Holmsen ble ansett for å være både begavet, vittig og sjarmerende, med musikalske så vel som litterære evner. Det var imidlertid først da han nådde moden alder at disse evnene for alvor manifesterte seg offentlig.

I 1880- og 90-årene oversatte Holmsen tre franske operetter for Christiania Theater: Cornevilles klokker (1889), Den sorte Domino, eller: Eventyret paa Maskeraden (1891) og Postiljonen i Lonjumeau (1892). Disse oversettelsene er ikke utgitt, men ble i samtiden omtalt som «både smakfulle og folkelige.»[1]

Det er likevel først og fremst takket være hans norske gjengivelser av et utvalg av Horats’ diktning at Holmsen har blitt husket som oversetter.

Den første utgivelsen, Oder og jubelhymne af Horats, kom i 1887 og inneholder oder fra Horats’ tre første bøker: I.4, 22, 23, 27 og 38, II.3, 8 og 16, III.9 og 26 samt Carmen saeculare og Svetons Vita Horatii. Hvorfor akkurat disse tekstene har blitt valgt ut, eller av hvem, oppgis ikke.

Med unntak av I.23 og 27, II.8 og Carmen saeculare har alle oversettelsene beholdt de originale versemålene. Det virker ikke å være noen tydelig sammenheng mellom hvilke versemål som er beholdt i oversettelse, da for eksempel både I.27, II.3 og III.26 er skrevet på alkaisk strofe, men bare den første av de tre har blitt oversatt uten det originale meteret. De latinske originaltekstene, redigert av den klassiske filologen Bastian Dahl (1851–95), står parallelt med den norske oversettelsen. Hverken redaktørs eller oversetters fulle navn er oppgitt på tittelsiden, kun deres initialer.

I en anmeldelse i Morgenbladet heter det at «Horats’s Oder her er gjengivne med en beslægtet Friskhæd og Umiddelbarhed, som ofte har bevaret meget af Originalens eiendommelige Stemning og Tone… det friske og naturlige Indtryk af Horats’s Stil er heldig gjengivet ved en vis national Farve i den anvendte Sprogform.» Holmsen sies dessuten å ha «stort Herredømme over Sproget og fint Øre for dets Velklang.»[2]

Som eksempel på Holmsens ferdigheter, gjengis hans oversettelse av I.22, hvor første strofe lyder:

Den, hvis skyldfri sjæl ikke brøden tynger,
har ej brug, min Fuscus, for maurisk lanse,
trænger kogret ej, i hvis indre dølges
pestvangre pile -

Den andre samlingen av Holmsens oversettelser av Horats, Femten oder af Horats, ble utgitt i 1891, også den med latinske originaler redigert av Dahl. I likhet med den forrige samlingen er alle disse femten odene hentet fra de tre første bøkene: I.1, 5, 7, 9, 16 og 32, II.2, 14 og 18 og III.1, 3, 11, 12, 21 og 30. Alle odene, med unntak av I.5, har beholdt sitt originale versemål i oversettelse.

Også denne utgivelsen fikk en rosende omtale i Morgenbladet, hvor anmelder gleder seg over at Horats’ diktning er gjengitt i Holmsens «ganske særegne, paa en Gang saa elegante og dog saa kraftige norske Sprogtone, hvori det har lykkes ham ikke blot at gjengive Sangenes Inhold, men det meget mere, at gjenfremkalde den af Horats’s eiendommelige fine Humor mættede Stemning.»[3]

Ingen av disse utgivelsene gir inntrykk av å ha blitt rettet primært mot skoleelever, men snarere et bredere publikum. De inneholder ingen introduksjon (med unntak av ovennevnte oversettelse av Sveton), kommentar eller annen didaktisk informasjon. Dessuten er de meget forseggjorte, med «et typografisk utstyr som man til da ikke hadde sett maken til i Norge»,[4] og begge Morgenbladets anmeldelser omtaler bøkene som luksuriøse og rimelige (hver bok kostet kr 2,-). Som en ytterligere indikasjon på at utgivelsene primært retter seg mer mot et fornemt allmennpublikum snarere enn elever og studenter, er de begge dedikert til Norske Selskab, hvor både Holmsen og Dahl var medlemmer.

I tillegg til å virke som oversetter skrev Paul Holmsen to bøker: Kristiania politis historie 1624–1884, utgitt i 1884, og Haandbog i Politilovgivningen, utgitt i 1890.

Paul Holmsen døde i 1892, 51 år gammel, etter en måneds sykdom. I sin nekrolog trakk Dagbladet særlig frem hans arbeid som oversetter: «Sin rige, højt dannede Aand og rige Smag har han ingensinde lagt bedre for Dagen end i sine Oversættelser av Horats’ Oder, samt Kristiania Teaters saa populære Operetter.»[5] Aftenposten skrev i lignende ånd: «Han havde en ikke ringe literær Sans, hvilken i Forbindelse med gode Sprogkundskaber og et særdeles fint Sprogøre gjorde ham til en smagfuld Oversætter. Hans bedste Arbeider i denne Retning er de to smaa Bind av Horats’s Oder og Jubelhymner.»[6]

Victoria Marie Mostue