Eyvind Herbrand Trøan – eller E. Trøan, som flere generasjoner av norske skoleelever kjenner ham som – var lærer, antikvariatsbokhandler, oversetter og lærebokforfatter. Han er særlig kjent for sine mange lærebøker i tysk, fransk, engelsk og latin samt oversettelser av primært latinske tekster.

Trøan ble født i Kristiania den 15. april 1873, som eneste barn av Mikkel Trøan (1817–91), lærer ved Møllergata skole, og Thea Trøan (1837–89), født Knudsen. Han var elev ved Kristiania Katedralskole og tok examen artium i 1892. Samme år ble han immatrikulert ved universitetet, med Carl Richard Unger, professor i germansk og romansk filologi, som preseptor.

Detaljene rundt resten av Trøans akademiske liv er noe uklare. Universitetets studentmatrikkel oppgir at han tok anneneksamen (examen philosophicum) med toppkarakter (laudabilis prae ceteris) i 1893, hvilket gav ham tittelen cand.philos. I en utgivelse fra 1895 betegnes Trøan som stud.philol.,[1] og han omtales også som cand.philol. i en senere utgivelse,[2] noe som skulle tilsi at han tok filologisk embedseksamen. Studentmatrikkelen oppgir imidlertid ikke at han tok noen embedseksamen, hverken i filologi eller noen andre fag. Det finnes dessuten ytterligere indikasjoner på at han aldri tok mer enn anneneksamen. For det første er det flere kilder som omtaler ham som cand.philos., ikke cand.philol., deriblant et intervju med Aftenposten fra 1953,[3] Dagbladets nekrolog[4] og Aars og Voss’ skoles festskrift.[5] Dersom Trøan hadde tatt filologisk embedseksamen, ville den korrekte tittelen hans, som nevnt ovenfor, vært cand.philol., ikke «bare» cand.philos. Dette underbygges også av Stavanger Aftenblad, som i sin nekrolog hevder at han aldri tok noen embedseksamen.[6] Det virker derfor mest sannsynlig at Trøan ikke tok filologisk embedseksamen, til tross for sine akademiske evner. Årsaken til dette er uvisst. Det samme gjelder spørsmålet om hvordan han ervervet kunnskaper om så mange språk.

De biografiske opplysningene etter hans tid ved universitetet er også mangelfulle. Han arbeidet i mange år som språklærer ved flere høyere skoler, deriblant Aars og Voss’ skole.[7] Den eldste håndfaste kilden til Trøans virke som lærer er folketellingen i 1900, hvor han er oppført som «lærer v. privat skole».[8] Den seneste kilden er en artikkel i Vestlandske Tidende fra 1918, hvor han omtales som «lærer i tysk».[9] Én kilde hevder dessuten at han arbeidet som «språklærer ved universitetet», uten å oppgi årstall eller videre informasjon.[10] Ut ifra dette kan man dermed regne seg frem til at Trøan arbeidet som lærer i omkring 20–25 år. Etter å ha forlatt skolevesenet drev Trøan et antikvariat i Citypassasjen i Oslo frem til andre verdenskrig,[11] altså også i omkring 20 år.

Parallelt med å arbeide som både lærer og antikvariatsbokhandler var Trøan en produktiv forfatter, primært av svært mange lærebøker i flere fremmedspråk. Blant disse finner vi Engelske ord og uttrykk, Franske småsetninger, Norsk-latinsk ordliste til bruk i latingymnasiet og Tyske ord og uttrykk. Hans bøker var så populære at de stadig ble trykket opp på nytt. Det 26. opplaget av Franske verber ble utgitt i 1994, nærmere 40 år etter forfatterens død. Flere av bøkene ble også brukt i Danmark og på Island (i oversettelse).

Som oversetter viste Trøan kjennskap til enda flere språk, og på 1920- og 1930-tallet oversatte han skjønnlitterære tekster fra nederlandsk, italiensk, plattysk, gresk og latin. Fra nederlandsk oversatte han i 1924 novellen Familien Kegge (originaltittel De familie Kegge) av Nicolaas Beets (under pseudonymet Hildebrand), fra italiensk Grazia Deleddas roman Siv som svaier i vinden i 1927 (originaltittel Canne al vento) og fra plattysk Fritz Reuters romaner Mitt liv i festningsarrest (Ut mine Festungstid) og Landmannsliv (Ut mine Stromtid), begge utgitt i 1929. Oversettelsene fra plattysk og nederlandsk inneholder alle et kort forord av oversetteren, som presenterer forfatteren og hans historiske kontekst, gjerne med noen bemerkninger om språket, og underveis har Trøan lagt til flere anmerkninger til tekstens språk eller innhold. Allerede i det andre avsnittet i kapittel I av Mitt liv i festningsarrest finner vi både en språklig anmerkning og en innholdsmessig anmerkning:

«Hvad slikt et menneske oplever!» sa gamle foged Papentin da han gikk hjem om kvelden sammen med gamle Bumgoren**) fra vertshuset hvor Friedrich Schult***) hadde fortalt om slaget ved Leipzig. «En som vi kan bli 70 år gammel og enda ikke opleve noget.» «Det har du rett i,» sa gamle Bumgoren.

**) Høitysk: Baumgarten.
***) Friedrich Schult hadde vært med i frihetskrigen i 1813-14.[12]

Flere av Trøans latinske oversettelser ble utgitt som en del av Latinske klassikere i oversettelse, en bokserie fra 1920- og 1930-tallet som, slik navnet tilsier, bestod av oversettelser av enten hele eller utdrag av latinske verk skrevet av klassiske forfattere som Cicero, Livius og Ovid. Trøans eneste oversettelse fra gresk var annen og tredje bok av Xenofons Anabasis, som en del av serien Greske klassikere i oversettelse. Både disse og Trøans andre latinske oversettelser er små og enkle utgivelser på mellom 20 og 80 sider, med myke omslag. De inneholder som regel ingen innledning eller fotnoter. Basert på dette, samt målgruppen for majoriteten av Trøans øvrige bibliografi og det faktum at han også utgav gloselister til flere av de samme latinske tekstene, er det rimelig å anta at disse klassiske oversettelsene i stor grad var rettet mot skoleelever, i motsetning til oversettelsene fra moderne språk, som gir inntrykk av å være skrevet for et mer allment publikum.

De klassiske oversettelsene følger gjerne originalen tett. Se for eksempel Caes. BGall. V.32: At hostes, posteaquam ex nocturno fremitu vigiliisque de profectione eorum senserunt, collocatis insidiis bipertito in silvis opportuno atque occulto loco a milibus passuum circiter duobus Romanorum adventum exspectabant, som Trøan har oversatt til: «Men da fiendene av den natlige støi og vagtenes adfærd fik nys om romernes opbrudd, la de bakhold på to kanter i skogen på et bekvemt og skjult sted i en avstand av omtrent 2 000 passus og ventet på romernes komme.» På lignende vis har han oversatt første setning i Liv. XXI.1: In parte operis mei licet mihi praefari, quod in principio summae totius professi plerique sunt rerum scriptores, bellum maxime omnium memorabile quae unquam gesta sint me scripturum, quod Hannibale duce Carthaginienses cum populo Romano gessere til «Ved et avsnitt av mitt verk kan jeg bemerke, hvad adskillige historikere har erklært ved begynnelsen til det hele skrift, at jeg akter å skildre den minneverdigste av alle kriger som nogensinne er blitt ført, den som kartagerne under Hannibal førte med romerne.»

I tillegg til å arbeide som både forfatter og oversetter, var Trøan også redaktør for flere bøker, og han reviderte blant annet noen tekster av Johan Herman Wessel.

Eyvind Trøan døde den 6. april 1956, ugift og uten barn, i en alder av 83 år. Selv om det hersker både vaghet og tvetydighet rundt hans biografi, er kildene enige om hans stillferdige, ydmyke og humoristiske vesen. Det kan heller ikke herske noen tvil om hans formidable språkkunnskaper og enorme bidrag til språkundervisningen ved norske skoler gjennom flere generasjoner.

Victoria Marie Mostue