Foto: Wikimedia Commons

Erik Eggen var lektor, dirigent, komponist, musikkforsker, forfatter og oversetter. Han tok en doktorgrad i musikk i 1925. Han oversatte til nynorsk (landsmål), blant annet et utvalg av latinske dikt av de antikke romerske poetene Catull og Horats, William Shakespeares Jonsokdraumen (1912) og Kong Richard den tridje (1919), Jobs bok til den første nynorskbibelen (1921), og flere sagaverk.

Liv, utdanning og virke
Eggen ble født i Trondheim 17. november 1877, og var sønn av urmaker Johan Andreas Eggen og Berte Eggen, født Kurud. Han var bror til komponisten Arne Eggen (1881–1955). Erik Eggen tilbrakte sine første år i Trondheim, før familien senere flyttet til Oslo og Drammen. I 1905 giftet han seg med Margot Selvig (f. 8. november 1880), datter av feierinspektør i Drammen Ole Christian Selvig og Ellen Næssøe.

Eggen tok eksamen ved Notodden lærerskole i 1898, artium i 1904 og filologisk embetseksamen med norsk som hovedfag i 1914. I 1925 tok han doktorgrad (dr.philos.) med en avhandling om skalaer i nordisk middelaldermusikk, med tittelen Skalastudier. Studier over skalaens genesis på norrønt område (utgitt i 1923). I forordet til avhandlingen kan man lese at han mottok støtte fra Peer Væringsaasens Nationalfond, Nansenfondet og Bondeungdomslaget i Oslo, som satte ham i stand til «å arbeide ut og granske det tilfanget eg har samla, og framstelle det i bokform».[1] Han reiste på flere studieturer, til Island i 1921 og Færøyene i 1925 med universitetsstipend, og til Oxford i 1903 uten stipend. Etter avlagt eksamen ved Notodden lærerskole startet Eggen sin karriere som folkeskolelærer i Nedre Eiker i 1899. Fra 1906 var han folkehøgskolelærer i Selvig, fra 1913 lærer ved Voss private gymnas, fra 1917 overlærer ved Voss landsgymnas og lektor fra 1919 og frem til 1939. Han var aktiv i musikklivet i Voss, hvor han i 1917 startet opp symfoniorkesteret Fossegrimen. I perioden mellom 1910 og 1917 var han dessuten redaktør for musikktidsskriftet Norsk Toneblad. Bladet kom ut i Volda i perioden mellom 1910 og 1918, og ble utgitt av boktrykkeren Paal Martinus Gjærder.

Eggen var en aktiv forsker, og han publiserte resultatene av forskningen sin, i hovedsak på folkemusikk, i tidsskrift som Høgskulebladet, Syn og Segn og Norges Musikkhistorie, samt i Norsk Toneblad hvor han altså selv var redaktør. Han ga også ut flere bøker; biografien Edvard Grieg (1911) og Norsk Musikksoge (1923). Han ga dessuten ut skolebøker, deriblant en skoleutgave av utvalgte dikt av den romerske dikteren Horats for latinfaget. Her finnes dikt av Horats på originalspråket latin, med tilhørende kommentarer på nynorsk. Dikt av Horats finnes også blant hans egne oversettelser. En annen viktig publikasjon er en latinsk-norsk ordliste for gymnaset (1920), også denne på nynorsk.

Oversettergjerningen
Dikt av Catull og Horats
Eggen oversatte en rekke latinske dikt fra den romerske antikken av Catull og Horats.

Catull (omtrent 84–34 fvt.) skrev leilighetsdikt, korte episke dikt eller såkalte epyllier, elegier og epigrammer, og ikke minst er han kjent for sine kjærlighetsdikt til Lesbia, som i virkeligheten var en høytstående og gift romersk kvinne ved navn Clodia. Diktene med de norske titlene Til fjellstova, Til Furius, Brodersorg og Gravofferet, ble trykt i tidsskriftet Syn og Segn i 1912, mens diktene Sæl som ein gud, Du vesle sporv, Lat oss liva, Daud er den vesle sporven, Ditt æsel, Kom dykk so på varmen, Vaaren kjem, Til Sirmio, Snekkja, Fekk de løna? og «Gløymsken» ble trykt i 1915, i samme tidsskrift. Mange av de samme diktene kan gjenfinnes, med noen mindre endringer, sammen med ytterlige Catull-dikt i Dikt i utval, som først kom ut i serien Klassiske bokverk i omsetjing utgitt av Studentmållaget på Det Norske Samlaget i 1921. Her finnes også Brudlapssong, oversatt av Asgaut Steinnes.

I innledningen til Dikt i utval kan man lese om de ulike oversettelsesteknikkene de to oversetterne benyttet seg av: Catulls dikt ble, som det meste av antikkens skjønnlitteratur, skrevet på vers, og mens Steinnes holder seg til den «rimfrie strofeforma i originalmålet», skriver Eggen om til moderne vers med enderim. Catulls kjente kjærlighetsdikt Lat oss leva illustrerer Eggens oversettelsesteknikk godt:

Den latinske originalen er skrevet på versemålet hendekasyllab, Catulls vanligste versemål. Hendekasyllab betyr ellevestavelsesvers, altså består hver verselinje av elleve stavelser, og de følger en fast rytme med noen variasjoner. I Eggens oversettelse ser vi derimot at linjene veksler fast mellom å ha henholdsvis syv og seks stavelser, i en trokeisk rytme.[3] Diktet har dessuten fått kryssrim, noe som ikke gjenfinnes i Catulls latinske dikt. Det kan være interessant å sammenligne oversettelsen som er gjort av Eggen, med oversettelsen av samme dikt av Henning Hagerup og Johan Grip fra 1996. Her er diktet på latin, etterfulgt av Hagerup og Grips oversettelse:

I Hagerup og Grips oversettelse er det ikke tatt hensyn til rytme, og som man kan se blir resultatet et ganske annet. Man får en oversettelse som ligger tettere opp mot Catulls latinske tekst, samtidig som rytmen, et viktig aspekt ved latinsk diktning, går tapt. Begrunnelsen for denne løsningen er, som de selv angir i bokens forord, at de latinske versemålene lett blir stive på moderne språk. De har likevel forsøkt å benytte seg av det de omtaler som «heksameter med variasjoner» i de lange diktene.[5]

Horats (65–8 fvt.) er kjent for å ha skrevet satirer, lyrikk og brev. Han er kanskje mest kjent for sine tre bøker med totalt 88 lyriske dikt eller oder, og det er nettopp vers fra disse Eggen har gjengitt på norsk. Diktene med de norske titlene Under vern av høgare makter, Til treet, Til Maecenas, Barndomsminne og Til Pompeius Varus ble alle trykt i Syn og Segn i 1916. Både Under vern av høgare makter, Barndomsminne og Til Maecenas er hentet fra Horats’ tredje bok med oder. Under vern av høgare makter og Barndomsminne er begge deler av fjerde ode i bok tre, mens Til Maecenas er en del av bok tres åttende ode. Til Pompeius Varus og Til treet er begge hentet fra andre bok, og utgjør deler av henholdsvis bokens ode nummer syv og ode nummer tretten. Versene Eggen har oversatt er opprinnelig skrevet på versemålene alkaisk strofe, som er et overveiende daktylisk versemål, og sapfisk strofe. Eggens fremgangsmåte er den samme som i Catull-oversettelsene; han benytter seg av trokeiske og jambiske vers, og rim. Når det gjelder Til Maecenas holder han seg likevel nokså tett til rytmen i det opprinnelige versemålet sapfisk strofe, noe som gjør at man får et inntrykk av rytmen man ville gjenfunnet om man leste versene på latin. Her er de første verselinjene på latin samt i oversatt form, og som vi ser, følger ikke Eggen Horats’ verselinjer én for én:

Øvrige oversettelser
Foruten dikt av romerske forfattere oversatte Eggen to skuespill av William Shakespeare (1564–1616), nemlig Jonsokdraumen – eit gamanspel[6] (1912) og Kong Rikard den tridje – historisk syrgjespel (1919), begge utgitt på Det Norske Samlaget. I forordet til Jonsokdraumen takker oversetteren Arne Garborg for å ha sett igjennom manuskriptet, og for «alle hans verdifulle merknadir og raad».[7] Eggen hadde imidlertid allerede i 1903 oversatt utdrag av Jonsokdraumen i Syn og Segn, da under tittelen Alveliv eller Midsumarnatt-draum. Som tittelen gjenspeiler, var det i første omgang stykkets alvescener han oversatte. Når han oversetter hele stykket til utgivelse i 1912, reviderer han også oversettelsen han gjorde i 1903. Nedenfor er to replikker fra Alveliv, trykket i Syn og Segn i 1903. Dette er Eggens oversettelse av karakteren Bottom’s sang til Titania, etterfulgt av den engelske teksten:

Eggen oversatte dessuten Lux illuxit laetabunda fra Olavs-liturgien. Oversettelsen ble gjort i anledning olsok-messa ved et stevne på Voss i 1919. Han er også kjent for sine oversettelser av en rekke norrøne verk, deriblant Den yngre Edda. Han oversatte Jobs bok til den såkalte Fyrebilsbibelen, den første samlede nynorske bibeloversettelsen, som kom ut i 1921.

Resepsjon
Det er ikke i alle tilfeller så lett å vite hvordan Eggens oversettelser ble mottatt. Utvalget av Catull-dikt oversatt av Erik Eggen, Sigurd Skard og Asgaut Steinnes (1978) er den eneste Catull-oversettelsen som finnes på nynorsk, det samme gjelder hans nynorskoversettelse av Den yngre Edda. Både diktene av Horats og stykkene av Shakespeare har senere fått nye nynorskoversettelser.

Eggens oversettelse av Shakespeares A Midsummer Night’s Dream er gjenstand for analyse i doktorgradsavhandlingen An Essay Toward a History of Shakespeare in Norway fra 1917, skrevet av Martin Brown Ruud ved universitetet i Chicago. Eggens oversettelse av utdrag av stykket, med tittelen Alveliv, trykt i Syn og Segn i 1903, oppsummeres på følgende, rosende, måte:

What has been given is sufficient to show the rare skill of the translator. He is so fortunate as to possess in a high degree what Bayard Taylor calls "secondary inspiration," without which the work of a translator becomes a soulless mass and frequently degenerates into the veriest drivel. Erik Eggen's Alveliv deserves a place in the same high company with Taylor's Faust.[9]

Eggens oversettelse av stykkets sanger, inkludert Bottom’s sang sitert ovenfor, omtales slik: «It is, however, in his exquisitely delicate rendering of the songs of this play—certainly one of the most difficult tasks that a translator can undertake—that Eggen has done his best work.»[10] Ruud er imidlertid ikke like imponert over alle revideringene Eggen gjorde i oversettelsen til utgivelsen av det fullstendige stykket i 1912, og mener at «the first version surpasses the second not in poetic beauty merely, but in accuracy».[11]

I forbindelse med det som ville vært hans 100-årsdag ble Eggen 17. november 1977 omtalt i flere aviser, hvor han trekkes frem som skolemann og en betydningsfull musikkgransker. Også hans oversettergjerning nevnes i forbindelse med markeringen, og Dag Gieverholt omtaler ham blant annet som «ein god filolog med litterær leggnad (sic)».[12]

Iris Aasen Brecke